Februar blir en varm måned. Den også. Iblant kommer det litt snø, men ofte tiner den bort igjen etter en dag eller to. Da er det godt, mot slutten av måneden, å kunne ta seg noen dager vinterferie på et mer snøsikkert sted; Tynset! Det er godt å komme opp på fjellet og det er godt å få seg noen skiturer – selv om været ikke er det aller beste. Uansett er det deilig endelig å kjenne friskt vintervær mot ansiktet. Så, plutselig en morgen våkner vi til sol og blå himmel. Og da vet vi – at i dag må det bli tur på Grønfjell.

Det vi ikke greier å forutse, er at deler av Grønfjell slett ikke bader i sol. Topp-punktet Finstadhøa (1016 moh.) viser seg å være innehyllet av et svært så lavt skydekke. Vi glir inn i det (i den grad man «glir» i motbakke) noen hundre meter før vi når toppen.

Men det er jo fint, dette og. Fascinerende med slike værskifter, egentlig.

Toppturen dokumenteres gjennom navnetrekk i boka som er plassert i ei lita kasse der på topp-punktet. Når det er gjort gjenstår bare turen tilbake til Brydalskjølen. Allerede etter få minutter glir vi (i ordets rette forstand) igjen ut av tåka.

Det ble et fint februar-minne, dette.