eg søkjer til skogen
må ut dit
kor trea syg einsemda til seg
kor teppet av kvitveis
legg att ein flik av ljos i sjela
Teksten ovenfor er en av mange #nynov – det vil si nynorske Twitter-noveller – fra min hånd den siste tiden. Den lille teksten skal også få stå som dette blogginnleggets innhold – ledsaget av bilder fra gårsdagens morgentur i Østmarka – fra Bysetermosen til Vangen og Mosjøen – en vei inn og en annen vei tilbake.
Der ute 
Veldig vakkert. Det berører på en god måte.
LikerLiker
Takk for kommentar som varmer 🙂
LikerLiker
Fint dikt – og fine bilder! Og ja – naturen har positivt innflytelse på både kropp og sjel!
LikerLiker
Takk for det, Terje! Naturopplevelser skal man aldri undervurdere 🙂
LikerLiker
Kjersti, det er som om naturen sætter en poetisk bølge igang, der bare vokser og vokser ❤
Kærlig hilsen,
Hanna
LikerLiker
Det har du jammen rett i, Hanna! Ønsker deg en fin forsommer-uke 🙂 Hilsen Kjersti
LikerLikt av 1 person
Det samme til dig, Kjersti. Her i Danmark ser det ‘sort ud’ med hensyn til sol 🙂
Dejlig norsk natur du viser på dine billeder ❤ Det glemte jeg at skrive, fordi jeg blev så optaget af din poesi og det naturen gør ved og for os.
LikerLiker