En ting jeg har bestemt meg for før jeg reiser til Singapore, er at jeg skal avlegge MacRitchie Reservoir Park et besøk. Her skal en rest av tropisk skog være bevart, og det skal være fine turstier i området. Ett av mange nettsteder som omtaler området, skriver følgende: «MacRitchie Reservoir is nature’s playground for those who love the great outdoors.» Her finnes blant annet Tree Top Walk – en 250 meter lang bru 25 meter over bakken – det vil si i tretopphøyde. Selvfølgelig må jeg hit!

Men ting går ikke alltid som planlagt. Den formiddagen mot slutten av oppholdet som vi har avsatt til MacRitchie Reservoir, må jeg legge inn et legebesøk – helt udramatisk, men dog. (Jeg kan for øvrig anbefale legevakten på Mount Elizabeth Novena Hospital, om noen skulle ha behov for lege under opphold i Singapore.) Dermed går såpass mye av dagen bort før vi kan komme oss ut på «ekspedisjon» at MacRitchie er utelukket. Men sånn er det; man kan ikke få med seg alt. Singapore er så full opplevelsesmuligheter at vi uansett måtte hatt mye mer enn våre ni døgn til rådighet for å rekke over alt.

Når MacRitchie «går i vasken», må vi finne på noe annet denne dagen, det vil si det som er igjen av den. Våre opprinnelige planer tilsier at det alternative turmålet bør være et grøntområde. Mer eller mindre tilfeldig faller valget på Fort Canning Park – som absolutt viser seg å være velegnet for en søndagsutflukt. Det er det tydeligvis flere enn oss som synes. Blant annet er det usedvanlig mange unge kjærestepar å se her – enten sittende på en av de store plenene eller vandrende i bedagelig tempo på gangveiene gjennom parken.

Enkelte steder er større grupper av mennesker samlet – som storfamilien på et trettitalls personer som har brettet ut et enormt teppe på plenen i den delen av parken som kalles «skulpturparken». En gruppe kvinner tilhørende storfamilien inntar like godt en av kunstinstallasjonene og bruker den som kulisse for et gruppebilde;

Det er en kupert park, dette. Den ligger på en ås, og her finner man visstnok det høyeste punktet i gangavstand fra Downtown Singapore. Mye historie er knyttet til parkområdet, og det er en rekke spesielle bygninger inne i parken. Dette har jeg imidlertid for lite kunnskap om til å kommentere noe nærmere. Derimot deler jeg gjerne et par bilder til fra parkopplevelsen;

Det finnes i grunnen mange «grønne» opplevelsesmuligheter i Singapore – selv om det kanskje ikke i første rekke er det man forbinder med denne bystaten. Blant annet er det absolutt verdt å avlegge byens botaniske hage et besøk. Den er stor og har en rekke ulike elementer å by på; en liten innsjø med skilpadder, et areal med regnskog, fargerikt blomstrende busker, store imponerende enkelttrær og mye, mye mer.

Og som om ikke det er nok; inne i den botaniske hagen finnes det en egen orkidé-hage. Mens det er gratis å komme inn i den botaniske hagen, må man betale inngangspenger for å komme videre inn i orkidé-hagen. Den opplevelsen er verdt pengene og vel så det. Jeg visste på forhånd at det finnes mange forskjellige orkidéer – men dette er likevel ganske overveldende. For et uendelig mangfold av former og farger!

En ettermiddag drar jeg på utflukt på egen hånd. Jeg lar t-banen (MRT) frakte meg langt ut fra sentrum – hele 50 minutter sitter jeg på banen. Så snart vi er ute av selve sentrum, kommer vi også ut av tunnelene og banen er nå lagt utelukkende over bakken. Dermed får jeg et grundig innblikk i Singapores omfattende blokkbebyggelse. Aldri før har jeg sett så mange boligblokker på så kort tid. Det krever sitt å huse fem millioner mennesker på et lite areal.

Målet for turen er Bukit Batok Nature Park – et område, dels skogkledd, dels parkmessig opparbeidet, med en innsjø og en iøynefallende klippeformasjon;

I klippeveggen er to-tre klatrere i full sving (en av dem ses som en lys prikk i veggen på bildet over). Langs gangveien jeg følger står det noen unge gutter og fisker, og enda flere – gutter og jenter, sitter på en mur mellom vannet og gangveien og følger spent med på klatrerne. Det er en egen ro her; en annen stemning enn nede i byen.

Det tar ikke mange minuttene å rusle gjennom naturparken, men den utgjør uansett en fin liten oase, der den ligger omgitt av boligblokker;

På tross av boligblokkene; når jeg går ut av Bukit Batok Nature Park, fremstår omgivelsene fortsatt grønne og frodige, og biltrafikken er langt mer beskjeden enn den er nærmere sentrum. På et informasjonsskilt ved gangveien leser jeg at man er i ferd med å etablere «grønne korridorer» – som et nettvek – mellom flere naturparker og et naturreservat i området.

En severdighet som vi må få med oss mens vi er i Singapore, er den zoologiske hagen. Singapore Zoo har ord på seg for å være en av verdens beste dyreparker. Og vi lar oss imponere – helt til vi kommer til den delen av dyreparken som huser jerv og isbjørn. Særlig er synet av isbjørnen trist, og jeg kan etter denne opplevelsen ikke forstå hvorfor man må ha arter fra klodens nordligste deler i en dyrepark i et tropisk område. Men ellers ser dyrevelferden ut til til å være godt ivaretatt i dyreparken.

Det som står igjen som den morsomste opplevelsen under vårt besøk, er tiden vi tilbringer i «bavianenes rike». Her får vi innblikk i et bavian-samfunn med mange individer, unge og gamle. De har et ganske stort område i parken til rådighet og ser ut til å trives aldeles utmerket;

Også synet av den hvite tigeren og de fire-fem hvite neshornene gjør sterkt inntrykk;

Store deler av dyreparken preges av en pågående neshorn-kampanje. Flere steder er det oppslag som informerer om truslene mot neshorn og om hvor viktig det er å ikke kjøpe produkter laget av horn fra neshorn;

Også på avreisedagen får vi med oss en attraksjon tilknyttet dyreriket. Vår flyavgang er ikke før om kvelden, så vi forlater bagasjen på hotellet tidlig på formiddagen og setter kursen mot Sentosa – denne øya der alt tilsynelatende er bygget opp med sikte på å underholde; Universal Studios, et stort badeland – og gater og plasser der «godteri» henger ned fra glasstak over hodet på en – for å nevne noe.

Sammen med den yngste datteren min tilbringer jeg halvannen time på S.E.A. Aquarium på Sentosa – et fantastisk akvarium hvor vi blant annet vandrer i glasstunneler gjennom store bassenger. Her er vi vitne til at flere typer hai passerer – både langs sidene og over oss. Mest fascinerende er det å se hammerhai – for noen utrolige skapninger! Dessverre får jeg ikke noen bra hammerhai-bilder – ikke så mange bra akvariebilder ellers heller, om jeg skal være ærlig. Så det får holde med dette ene fra S.E.A. Aquarium:

Etter akvarie-opplevelsen er vårt Singapore-opphold ved veis ende. Nå gjenstår bare en siste tur innom hotellet for å hente bagasjen. Det er med en smule vemod vi forlater The Forest by Wangz – hotellet med det særdeles hyggelige personalet, den avslappede atmosfæren – og den vakre opplysningen på kveldstid – suksessivt skiftene gjennom hele fargeskalaen fra blått til grønt til gult til oransje til rødt til lilla …

Farvel Singapore! Hadde det ikke vært for at den lange flyreisen er i overkant mye å bære for miljøsamvittigheten min – så hadde jeg kanskje tatt turen tilbake en gang – ikke minst for å få besøkt MacRitchie Reservoir Park…

Og så har vi visst vært litt i forkant for en gangs skyld; for få dager siden hadde dagbladet.no et oppslag der de kan fortelle at i 2015 er det Singapore som gjelder som reisemål – i følge Lonely Planet; http://www.dagbladet.no/lister/besteland/