Sommerminner fra «det blide Sørland»

Det finnes dager da planer må endres. Som for eksempel når det er sommer og jeg har lagt inn i feriekabalen et par dager på «det blide Sørland» – dager som skal tilbringes på en strand, med bølgeskvulp og varmende solstråler, en god bok og et og annet bad, en termos med kaffe og nyinnkjøpt bakverk fra byens beste baker. Men så var det de solstrålene, da… Joda, de viser seg, såvidt, idet jeg vandrer inn i Lillesand sentrum på formiddagen. Men så er det brått slutt. Tungt skydekke og etterhvert piskende regn skal kommet til å prege det meste av dagen. Ikke akkurat værforhold som innbyr til strand- og badeliv.

Mot kvelden letter det omsider, og etter et raskt nettsøk etter friluftsområder i Lillesand og omegn, setter jeg kursen mot nabokommunen Grimstad og Kalvehageneset friluftsområde. Klokka har passert åtte når jeg kommer dit, men det er juli måned og heldigvis lenge lyst. Lufta er frisk etter regnet, og første del av turen er preget av vind og tett skydekke. Men så sprekker det gradvis opp og blå himmel kommer til syne her og der. Etterhvert blir turen til en særdeles fin opplevelse av vakker kystnatur, hav, himmel og hegreflukt som jeg sent – eller aldri – vil glemme.

 

Neste dag er været vekslende. Nedbøren uteblir på formiddagen i alle fall, men det veksler mellom sol og skyer, og temperaturen er ikke av de aller høyeste til juli å være. Planen om strandliv blir atter en gang forkastet, og nettsøk etter et nytt egnet turområde starter. Valget faller etterhvert på Olashei naturreservat i Lillesand. Også dette blir en flott turopplevelse – vel verdt en plass i «livets minnebok». Å avslutte dagen med byvandring i Grimstad – se, det var heller ikke det dummeste man kunne gjøre.

 

Om det i det hele tatt blir noe strandliv under dette Sørlandsoppholdet? Joda, på vei nordover – og hjemover – legges det inn en avstikker til Grefstadvika i Grimstad – definitivt en perle av en badeplass. Endelig skinner sola fra skyfri himmel og utsiktene til noen fine timer på stranda før videre hjemreise, er så abolutt til stede. Helt til det begynner å blåse… Den er ikke akkurat varm, den vinden – og den står rett på, inn i vika. Og badetemperaturen? Ti grader under fjorårets på denne tiden, sies det. Dermed blir strandoppholdet relativt kort. Men før jeg drar, nyter jeg i det minste min medbragte lunsj, med vind i håret og lukten av salt sjø i neseborene. Iført vindjakke med glidelåsen trukket godt opp under haka.

 

En ting er i alle fall sikkert: Det ustabile været disse julidagene bidrar til at mine sommerminner fra «det blide Sørland» er mer varierte – og kanskje mer minnerike – enn de ellers ville vært. Tommel opp for norsk sommervær 🙂

Reklamer

En naturlig kulturopplevelse

Å gå inn for å være alene med naturen. Det lyder som en selvmotsigelse, men likevel er det nettopp det datteren min og jeg gjør denne grå og regntunge november-søndagen. Vi går inn for å være alene med naturen. Vel, helt alene er vi ikke – snarere tvert imot. Sammen med 30-40 andre inntar vi Nasjonalgalleriet klokka to for å delta på dagens første av to omvisninger i utstillingen Alene med naturen. Utstillingen presenterer tysk og norsk landskapskunst fra romantikken. Den viser tegninger og malerier fra perioden 1810-1840 av norske Johan Christian Dahl og tyske Caspar David Friedrich. En utstilling inndelt i temaer som måneskinn, ut på landet, havet og fjellet. Nasjonalromantiske, vakre og ofte storslagne verker av to kunstnere med mye til felles, men samtidig med klare forskjeller i uttrykksform. Der den ene var særdeles påpasselig med detaljene, dyrket den andre forenklingens kunst.

Allerede fra det første maleriet vi presenteres for – et måneskinnsmaleri av Friedrich, fullt av naturens mystikk – lar jeg meg fascinere. Damen som forestår omvisningen er kunnskapsrik, og vi får en grundig og interessant innføring i de to kunstnernes virke. Utstillingen kan absolutt anbefales. Den kan oppleves på Nasjonalgalleriet fram til 4. januar, da den går videre til Gemäldegalerie Neue Meister i Dresden.

IMG_0416

Det er i ferd med å mørkne når vi kommer ut fra Nasjonalgalleriet. Regnværet har tatt en pause, og det er en særegen stemning i gatene – preget av sen høst og helgefred.

IMG_0410

Vi spaserer den korte veien til Nationaltheatret stasjon for å ta toget til Ski, og passerer Universitetsplassen. Det slår meg hvor staselige de er – bygningene som omkranser plassen; Domus Academica (Urbygningen), Domus Media (Midtbygningen) og Domus Biblioteca. Ikke minst gjør det opplyste inngangspartiet i Midtbygningen mye av seg, nå når mørket er i ferd med å falle på;

IMG_0423

Det er nesten fristende å fortsette turen rundt i Oslos gater med kamera – men det får bli en annen gang. Nå venter familiemiddag i heimen …

Lenke: Nasjonalgalleriets utstilling Alene med naturen

En smak av Singapore – del II

En ting jeg har bestemt meg for før jeg reiser til Singapore, er at jeg skal avlegge MacRitchie Reservoir Park et besøk. Her skal en rest av tropisk skog være bevart, og det skal være fine turstier i området. Ett av mange nettsteder som omtaler området, skriver følgende: «MacRitchie Reservoir is nature’s playground for those who love the great outdoors.» Her finnes blant annet Tree Top Walk – en 250 meter lang bru 25 meter over bakken – det vil si i tretopphøyde. Selvfølgelig må jeg hit!

Men ting går ikke alltid som planlagt. Den formiddagen mot slutten av oppholdet som vi har avsatt til MacRitchie Reservoir, må jeg legge inn et legebesøk – helt udramatisk, men dog. (Jeg kan for øvrig anbefale legevakten på Mount Elizabeth Novena Hospital, om noen skulle ha behov for lege under opphold i Singapore.) Dermed går såpass mye av dagen bort før vi kan komme oss ut på «ekspedisjon» at MacRitchie er utelukket. Men sånn er det; man kan ikke få med seg alt. Singapore er så full opplevelsesmuligheter at vi uansett måtte hatt mye mer enn våre ni døgn til rådighet for å rekke over alt.

Når MacRitchie «går i vasken», må vi finne på noe annet denne dagen, det vil si det som er igjen av den. Våre opprinnelige planer tilsier at det alternative turmålet bør være et grøntområde. Mer eller mindre tilfeldig faller valget på Fort Canning Park – som absolutt viser seg å være velegnet for en søndagsutflukt. Det er det tydeligvis flere enn oss som synes. Blant annet er det usedvanlig mange unge kjærestepar å se her – enten sittende på en av de store plenene eller vandrende i bedagelig tempo på gangveiene gjennom parken.

IMG_9855

Enkelte steder er større grupper av mennesker samlet – som storfamilien på et trettitalls personer som har brettet ut et enormt teppe på plenen i den delen av parken som kalles «skulpturparken». En gruppe kvinner tilhørende storfamilien inntar like godt en av kunstinstallasjonene og bruker den som kulisse for et gruppebilde;

IMG_9891

Det er en kupert park, dette. Den ligger på en ås, og her finner man visstnok det høyeste punktet i gangavstand fra Downtown Singapore. Mye historie er knyttet til parkområdet, og det er en rekke spesielle bygninger inne i parken. Dette har jeg imidlertid for lite kunnskap om til å kommentere noe nærmere. Derimot deler jeg gjerne et par bilder til fra parkopplevelsen;

IMG_9860 IMG_9853

Det finnes i grunnen mange «grønne» opplevelsesmuligheter i Singapore – selv om det kanskje ikke i første rekke er det man forbinder med denne bystaten. Blant annet er det absolutt verdt å avlegge byens botaniske hage et besøk. Den er stor og har en rekke ulike elementer å by på; en liten innsjø med skilpadder, et areal med regnskog, fargerikt blomstrende busker, store imponerende enkelttrær og mye, mye mer.

IMG_9551

IMG_9548

Og som om ikke det er nok; inne i den botaniske hagen finnes det en egen orkidé-hage. Mens det er gratis å komme inn i den botaniske hagen, må man betale inngangspenger for å komme videre inn i orkidé-hagen. Den opplevelsen er verdt pengene og vel så det. Jeg visste på forhånd at det finnes mange forskjellige orkidéer – men dette er likevel ganske overveldende. For et uendelig mangfold av former og farger!

IMG_9514

IMG_9531

En ettermiddag drar jeg på utflukt på egen hånd. Jeg lar t-banen (MRT) frakte meg langt ut fra sentrum – hele 50 minutter sitter jeg på banen. Så snart vi er ute av selve sentrum, kommer vi også ut av tunnelene og banen er nå lagt utelukkende over bakken. Dermed får jeg et grundig innblikk i Singapores omfattende blokkbebyggelse. Aldri før har jeg sett så mange boligblokker på så kort tid. Det krever sitt å huse fem millioner mennesker på et lite areal.

Målet for turen er Bukit Batok Nature Park – et område, dels skogkledd, dels parkmessig opparbeidet, med en innsjø og en iøynefallende klippeformasjon;

IMG_9739

I klippeveggen er to-tre klatrere i full sving (en av dem ses som en lys prikk i veggen på bildet over). Langs gangveien jeg følger står det noen unge gutter og fisker, og enda flere – gutter og jenter, sitter på en mur mellom vannet og gangveien og følger spent med på klatrerne. Det er en egen ro her; en annen stemning enn nede i byen.

Det tar ikke mange minuttene å rusle gjennom naturparken, men den utgjør uansett en fin liten oase, der den ligger omgitt av boligblokker;

IMG_9758

På tross av boligblokkene; når jeg går ut av Bukit Batok Nature Park, fremstår omgivelsene fortsatt grønne og frodige, og biltrafikken er langt mer beskjeden enn den er nærmere sentrum. På et informasjonsskilt ved gangveien leser jeg at man er i ferd med å etablere «grønne korridorer» – som et nettvek – mellom flere naturparker og et naturreservat i området.

IMG_9755

En severdighet som vi må få med oss mens vi er i Singapore, er den zoologiske hagen. Singapore Zoo har ord på seg for å være en av verdens beste dyreparker. Og vi lar oss imponere – helt til vi kommer til den delen av dyreparken som huser jerv og isbjørn. Særlig er synet av isbjørnen trist, og jeg kan etter denne opplevelsen ikke forstå hvorfor man må ha arter fra klodens nordligste deler i en dyrepark i et tropisk område. Men ellers ser dyrevelferden ut til til å være godt ivaretatt i dyreparken.

Det som står igjen som den morsomste opplevelsen under vårt besøk, er tiden vi tilbringer i «bavianenes rike». Her får vi innblikk i et bavian-samfunn med mange individer, unge og gamle. De har et ganske stort område i parken til rådighet og ser ut til å trives aldeles utmerket;

IMG_9956

Også synet av den hvite tigeren og de fire-fem hvite neshornene gjør sterkt inntrykk;

IMG_9914

IMG_0022

Store deler av dyreparken preges av en pågående neshorn-kampanje. Flere steder er det oppslag som informerer om truslene mot neshorn og om hvor viktig det er å ikke kjøpe produkter laget av horn fra neshorn;

IMG_0019

Også på avreisedagen får vi med oss en attraksjon tilknyttet dyreriket. Vår flyavgang er ikke før om kvelden, så vi forlater bagasjen på hotellet tidlig på formiddagen og setter kursen mot Sentosa – denne øya der alt tilsynelatende er bygget opp med sikte på å underholde; Universal Studios, et stort badeland – og gater og plasser der «godteri» henger ned fra glasstak over hodet på en – for å nevne noe.

IMG_0228

Sammen med den yngste datteren min tilbringer jeg halvannen time på S.E.A. Aquarium på Sentosa – et fantastisk akvarium hvor vi blant annet vandrer i glasstunneler gjennom store bassenger. Her er vi vitne til at flere typer hai passerer – både langs sidene og over oss. Mest fascinerende er det å se hammerhai – for noen utrolige skapninger! Dessverre får jeg ikke noen bra hammerhai-bilder – ikke så mange bra akvariebilder ellers heller, om jeg skal være ærlig. Så det får holde med dette ene fra S.E.A. Aquarium:

IMG_0051

Etter akvarie-opplevelsen er vårt Singapore-opphold ved veis ende. Nå gjenstår bare en siste tur innom hotellet for å hente bagasjen. Det er med en smule vemod vi forlater The Forest by Wangz – hotellet med det særdeles hyggelige personalet, den avslappede atmosfæren – og den vakre opplysningen på kveldstid – suksessivt skiftene gjennom hele fargeskalaen fra blått til grønt til gult til oransje til rødt til lilla …

IMG_9720

Farvel Singapore! Hadde det ikke vært for at den lange flyreisen er i overkant mye å bære for miljøsamvittigheten min – så hadde jeg kanskje tatt turen tilbake en gang – ikke minst for å få besøkt MacRitchie Reservoir Park…

Og så har vi visst vært litt i forkant for en gangs skyld; for få dager siden hadde dagbladet.no et oppslag der de kan fortelle at i 2015 er det Singapore som gjelder som reisemål – i følge Lonely Planet; http://www.dagbladet.no/lister/besteland/

En smak av Singapore – del I

Den 27. september reiser jeg på en ekstra lang høstferie, til Singapore, med mann og døtre som reisefølge. Bare én gang tidligere har jeg vært utenfor Europa; i 1993, den gang på jobb-reise til Japan. Min store reise-drøm har alltid handlet om Afrika. Men med en sønn som har valgt Singapore som studiested dette halvåret, seiler plutselig det opp som et aktuelt reisemål.

Hva vet jeg så om Singapore før vi legger ut på reisen? Ikke mye. Men noen forestillinger har jeg. De handler om skyskrapere, stål, glass, betong, asfalt… Joda; allerede på taxi-turen fra flyplassen til hotellet bekreftes de forestillingene langt på vei. De gjøres heller ikke til skamme når vi etterhvert inntar hotellets takterasse, der utsikten er preget av bygninger som strekker seg mot himmelen, den ene høyere enn den andre. Innimellom alle høyhusene er det riktignok et innslag av grønt; over «gata vår», Moulmein Road, brer det seg vide trekroner så langt øyet rekker.

IMG_9731

Vi bor i utkanten av sentrum, på The Forest by Wangz, et lite hotell med «bare» fem etasjer som skal vise seg å være en fredelig oase i en by som til tider oppleves som en maurtue. Singapore har et areal på kun 693 km2, det vil si tilsvarende Flora kommune. Mens folketallet i Flora er under 12.000, er det i Singapore over 5 millioner. På t-banen – MRT som den kalles – kryr det av folk, på kjøpesentrene og i mange av gatene likeså. Det samme er tilfelle ved turistattraksjonene – slik som på paviliongen på bildet under, hvor man blant annet kan skue over på Marina Bay Sands – uten tvil det mest spektakulære hotellet i Singapore;

IMG_9829

Døtrene mine benytter en kveld sjansen til å besøke Sky Park på toppen av Marina Bay Sands, og sønnen min har vært der oppe tidligere. De kan berette om en utsikt over byen som er like spektakulær som hotellet selv.

IMG_9308

En kveld tidlig i Singapore-oppholdet besøker vi Gardens by the Bay, et stort parkområde ved Marina Bay Sands. Vi kommer dit i halv ti tiden, det er stummende mørkt og den store parken virker nesten folketom. Det mest iøynefallende i parken på kveldstid er «supertrærne» – et stort antall høye treformede tårn, kledd med planter som klatrer oppover «stammene». Når det blir mørkt, lyses trærne opp – denne kvelden med et vakkert blått lys. Jeg blir helt betatt og vet at hit må jeg tilbake, for enda en gang å oppleve supertrærne. Dessuten oppdager vi denne kvelden de to store «globene» som huser The Flower Dome og The Cloud Forest – stengt for dagen nå, men åpne igjen for publikum neste dag. Dermed er vi tilbake neste ettermiddag, hele familien på fem. Nå får vi også se hvordan supertrærne tar seg ut i dagslys;

IMG_9312

Etter at mørket faller på, får vi igjen oppleve supertrærne i lyssatt versjon – nå med andre fargekombinasjoner enn kvelden før. Jeg ønsker meg opp på brua – Sky Walk – som ses på bildet under. Men lang kø for å komme opp dit gjør at vi nøyer oss med å skue opp fra bakkenivå. Uansett, det er vakkert nok, det;

IMG_9446

Vi avlegger også de to «globene» – enorme bygningskonstruksjoner i stål og glass – et besøk denne ettermiddagen. Først går turen inn i The Flower Dome, en kombinasjon av innendørs park og botanisk hage, forbeholdt vekster som finnes i områder med tørt og varmt klima. Her er det et vell av palmer og andre trær, kaktuser, blomster, eviggrønne planter … you name it!

IMG_9349

Og innimellom finnes det både elefanter og tigre, laget av blomster!

IMG_9362

En egen tunell fører oss fra The Flower Dome til The Cloud Forest, og det er nå det blir virkelig spennende. Her inne er det konstruert et kunstig fjell – som skal illustrere forholdene i tropiske fjellområder. Dyrelivet mangler riktignok – dette er jo innendørs – men plantelivet er frodig og mangfoldig så det holder:

IMG_9404

Ved hjelp av heis og trapper kommer vi opp, nesten til toppen av «fjellet», for så å bli ledet ned igjen via gangbruer som gir oversikt over «fjell og skog». Det er grønt og det er fuktig – til og med fossefall har man konstruert enkelte steder. Aldri har vi sett noe liknende – dette er rett og slett imponerende! Selv om det selvfølgelig ikke kan sammenliknes med genuine, «ville» tropeområder.

IMG_9391

Et slående trekk ved Singapore er tettheten av kjøpesentre. For eksempel har de største metrostasjonene gjerne «sitt» kjøpesenter – som du sluses gjennom, eller i retning av, når du skal ut derfra. Senteret på bildet under – ved MRT-stasjonen Dhoby Ghaut – er i så måte bare ett av mange.

IMG_9896

Når jeg tenker meg om, er det sikkert flere kjøpesentre fordelt på Norges fem millioner mennesker enn det er i Singapore med tilsvarende folketall. Men når kjøpesentrene er så store og ligger så tett som de gjør i Singapore, kan «konsumkulturen» til tider føles ganske påtrengende. Nå er ikke jeg i besittelse av de mest velutviklede shopping-genene, så min innsats på kjøpesenter-fronten begrenser seg til et par sandaler – pluss noen dagligvarekjøp og kafé-/restaurantbesøk.

Et godt alternativ til kjøpesenter-kaféene, er Singapores mange «food courts». En av de beste skal være food court’en ved Newton Circus – som vi oppsøker flere ganger for å spise lunsj. På et stort areal ligger salgsboder vegg i vegg, og her kan man få kjøpt asiatiske spesialiteter fra en rekke land. Riktignok er det ikke alt på menyen som virker like fristende for norske ganer, men vi finner fram til nydeling indiske, så vel som kinesiske, retter på Newton Circus. Når vi i tillegg finner en «smoothie-bod» som selger virkelig god smoothie – da er også desserten sikret;

IMG_9253

Ifølge Wikipedia er 74 % av befolkningen i Singapore etniske kinesere, 13 % malaysiere og 9 % indere. Vi rekker ingen tur over grensen til nabolandet Malaysia mens vi er i Singapore, men en smak av Kina og India, det får vi – om enn bare en liten en. I løpet av en og samme dag besøker min mann og jeg bydelene Chinatown og Little India – i tillegg til Det arabiske kvarter. Det viser seg å bli en smule slitsomt å gape over så mye i løpet av en dag, men vi står løpet ut. Når jeg sier at det er slitsomt, skyldes det først og fremst varmen og luftfuktigheten; temperaturen ligger over 30 grader denne dagen og luftfuktigheten er, som alltid i Singapore, ekstremt høy.

Vi starter dagen i Det arabiske kvarter – et relativt rolig område med et umiskjennelig arabisk preg. Den største moskéen i Singapore, Sultan moské, ligger nettopp her;

IMG_9584

Jeg oppfatter det slik at det er Arab Street som er hovedgaten i Det arabiske kvarter. Etter å ha vandret gjennom den, havner vi etterhvert i en annen spennende, og rikt dekorert gate ved navn Muscat Street, oppkalt etter hovedstaden i Oman;

IMG_9614

Når vi har skaffet oss et visst overblikk over Det arabiske kvarter, oppsøker vi et nærliggende kjøpesenter for å spise lunsj. Vi må rett og slett inn i et lokale med air condition for å kjøle oss ned før vi kan fortsette ferden til Chinatown;

IMG_9656

I løpet av en time eller to i Chinatown rekker man ikke annet enn såvidt å skrape i overflaten av alt denne bydelen har å by på. Det som skal sette sine sterkeste spor i minnet etter vårt korte besøk er Buddha Tooth Relic Temple. Et vakkert byggverk sett utenfra – og enda mer imponerende innvendig. Dette bør man ikke gå glipp av om man besøker Singapore;

IMG_9657

Det er mer folksomt i gatene i Chinatown enn i Det arabiske kvarter. Men de virkelig store folkemengdene må vi til Little India for å oppleve. I noen av gatene i Little India tar det mange minutter å forsere noen få meter – så tett er folkemengden. Fortau fulle av boder hvor det selges alt fra grønnsaker til blomsterkranser, gjør sitt til at det blir fullpakket med folk på den smale asfaltstripen som er fri for hindringer.

IMG_9698

Da har de det roligere, de hellige kuene som troner oppe på muren rundt et hindutempel vi passerer;

IMG_9688

Litt flåsete sagt: På denne måten «gjør vi Asia på én dag» i Singapore. Det blir en dag spekket med inntrykk, og en i overkant «svett» dag – men det er absolutt verdt det.

Dette var en første smakebit av våre Singapore-opplevelser. Fortsettelse følger …

På sidelinjen

Klokka er kvart på to. På Rådhusplassen i Oslo slippes pulje 2 avgårde på halvmaratondistansen under årets Oslo Maraton. Hjemme står jeg og vasker badet. For få dager siden mottok jeg startkort og opplysninger om pulje og starttidspunkt. Likevel står jeg hjemme og gnikker og gnur på en dusjvegg.

Kraftig irritasjon i muskler, sener og bånd på utsiden av låret og leggen. Det var noe sånt fysioterapeuten sa da jeg oppsøkte ham for et par uker siden.  Og uttrykket han brukte om halvmaratonstart i dag var «… sterkt fraråde.» Sykle er greit, sa han. Gå er greit, sa han. Men løpe? Bare litt. Strekke ut mye, tøye mye. I det hele tatt; tøye, tøye, tøye – øvelser, øvelser, øvelser. Jaja, må jeg, så må jeg…

Jeg dro til Oslo i dag. Etterhvert. Jeg ankom Rådhusplassen omtrent på det tidspunktet jeg selv ville ha kommet i mål etter halvmaraton – hvis alt hadde gått etter planen. Og jeg skal innrømme én ting: Det gjorde vondt! Det gjorde faktisk vondt å se hundrevis, ja tusenvis av løpere – og ikke være en del av det hele. En stund følte jeg meg som en unge som er lovet den aller fineste leken i lekebutikken, for så å få vite at jeg ikke får den likevel. Det er nesten pinlig å innrømme det, for det er ikke synd på meg. Ikke i det hele tatt! Men likevel…

IMG_9166

Jeg dro selvfølgelig ikke til Oslo i dag bare for å ha det vondt. Jeg dro for å se døtrene mine løpe «Ti for Grete» – milløpet under OsloMaraton. Etter å ha trålet meg gjennom menneskemengden på Rådhusplassen fant jeg dem omsider, et kvarter før de skulle starte;

IMG_9163

Det var det som måtte til for å slutte å «deppe»; å se to glade jenter, klare for å løpe mila gjennom Oslos gater til ære for Grete Waitz. Yngstejenta (til høyre i bildet) har deltatt i «Ti for Grete» alle de fire gangene løpet er arrangert, mens den eldste deltok i dette løpet for første gang i dag.

Jeg stilte meg først opp noen hundre meter etter startpunktet for å se løperne på vei ut i løypa.

IMG_9172

Snart var de i gang. Med de beste fra herreklassen i tet selvfølgelig. De tre i front på bildet nedenfor er de samme tre som vant løpet. Tjalve-løperne holdt følge hele veien, og i mål løp de hånd i hånd med hendene løftet i «seiersgest» – på likt over målstreken. Et flott idrettsøyeblikk!

IMG_9178

Men mer enn noe annet er OsloMaraton en stor folkefest – som favner alle typer løpere. Det er definitivt de «vanlige» mosjonistene som er i flertall under arrangementet.

IMG_9192

Folkefesten satte i høyeste grad sitt preg på nærområdene rundt Rådhusplassen. Her var det rett og slett tettpakket med folk;

IMG_9207

Etter en snau halvtime kom de beste mennene i mål, og noen få minutter senere var det vinneren av dameklassen, Karoline Bjerkeli Grøvdal, sin tur å komme i fint driv mot mål;

IMG_9218

Men topp-plassering eller ikke; mine to heltinner for dagen er utvilsomt disse;

IMG_9234