Naturlige relasjoner

Det finnes undersøkelser som viser at friluftsliv og nærkontakt med natur er bra for psykisk helse, og selv har jeg hatt en intuitiv oppfatning av at slik må det være. Men hvor bra det er, oppdager man kanskje ikke før psyken «får seg en knekk» – slik den for eksempel kan få når man opplever personlige kriser eller tøffe tak i livet. I slike situasjoner tenker i alle fall jeg at det er to grunnleggende behov det er viktig å ivareta; behovet for fysisk aktivitet og behovet for å være ute i naturen. De to tingene lar seg jo også lett kombinere. Det å tvinge seg selv, om nødvendig, til innsats for å imøtekomme disse behovene, er ren selvhjelp – eller egenterapi, om man vil. For det hjelper – om ikke annet der og da. Små øyeblikk av glede som fortrenger vonde følelser, kaotiske tanker som faller litt mer på plass, en smule framtidshåp som vekkes til live.

IMG_2273

For meg var 2. pinsedag i år en dag preget av «tøffe tak», en dag da lykken i utgangspunktet lå godt begravet under flere lag med sorg, smerte og savn. Derfor var det denne dagen viktig å komme seg ut – slik det også var dagen før og dagen før der igjen. Samtidig er det på en slik dag ikke så farlig om en går seg litt bort og ikke havner der man egentlig hadde tenkt å havne, men i stedet slår inn på de stiene som dukker opp, uten helt å vite hvor de fører hen. Nettopp slik ble min 2. pinsedag formiddag på Svartskog i Oppegård. Formålet med turen – å suge til seg det skogen, kulturlandskapet og kysten har å by på, med dertil hørende terapeutisk effekt – ble uansett oppfyllt.

Jeg startet fra Svartskog kirke med den enestående staselige eika;

IMG_2256

Videre fulgte jeg Sjødalveien, gjennom gården Søndre Oppegård:

IMG_2260

… hvor intens grisekos sto på programmet (det ligger altså en gris under trynene til de fire andre):

IMG_2262

Kulturlandskap i Svartskog landskapsvernområde;

IMG_2269

En bygning som har sett bedre dager;

IMG_2275

Har man ikke senket skuldrene før, så hjelper omgivelser som dette;

IMG_2287

Skogsvarde – og mitt lunsj-sted for dagen;

IMG_2303

Utsikt til sjø – og endring i været;

IMG_2317

Et glimt av båtliv;

IMG_2338

Vanlig åkervikke (tror jeg);

IMG_2331

Firblad, tenkte jeg – men ble litt forvirret over å telle fem blad i stedet for fire. Men så leser jeg i planteleksikon at firblad med fem blad er temmelig vanlig, så da så;

IMG_2343

Fiolblå skogbunn;

IMG_2344

Kjuke på kjuke;

IMG_2366

Tilbake i kulturlandskapet;

IMG_2373

Kattevask;

IMG_2388

Jeg kan ikke huske å ha sett vakrere prydtrær enn disse (det var to av dem) på Søndre Oppegård;

IMG_2392

Poppel, Søndre Oppegård;

IMG_2389

Sluttord: Om andre relasjoner brister, vil relasjonen til naturen alltid være der.

Reklamer

Skogsterapi

eg søkjer til skogen

må ut dit

kor trea syg einsemda til seg

kor teppet av kvitveis

legg att ein flik av ljos i sjela

IMG_2068

Teksten ovenfor er en av mange #nynov – det vil si nynorske Twitter-noveller – fra min hånd den siste tiden. Den lille teksten skal også få stå som dette blogginnleggets innhold – ledsaget av bilder fra gårsdagens morgentur i Østmarka – fra Bysetermosen til Vangen og Mosjøen – en vei inn og en annen vei tilbake.

IMG_2071

IMG_2089

IMG_2098

IMG_2123

IMG_2143

IMG_2152

IMG_2160

IMG_2128

IMG_2164

IMG_2183

IMG_2188

IMG_2199

IMG_2217

IMG_2221