Naturlige relasjoner

Det finnes undersøkelser som viser at friluftsliv og nærkontakt med natur er bra for psykisk helse, og selv har jeg hatt en intuitiv oppfatning av at slik må det være. Men hvor bra det er, oppdager man kanskje ikke før psyken «får seg en knekk» – slik den for eksempel kan få når man opplever personlige kriser eller tøffe tak i livet. I slike situasjoner tenker i alle fall jeg at det er to grunnleggende behov det er viktig å ivareta; behovet for fysisk aktivitet og behovet for å være ute i naturen. De to tingene lar seg jo også lett kombinere. Det å tvinge seg selv, om nødvendig, til innsats for å imøtekomme disse behovene, er ren selvhjelp – eller egenterapi, om man vil. For det hjelper – om ikke annet der og da. Små øyeblikk av glede som fortrenger vonde følelser, kaotiske tanker som faller litt mer på plass, en smule framtidshåp som vekkes til live.

IMG_2273

For meg var 2. pinsedag i år en dag preget av «tøffe tak», en dag da lykken i utgangspunktet lå godt begravet under flere lag med sorg, smerte og savn. Derfor var det denne dagen viktig å komme seg ut – slik det også var dagen før og dagen før der igjen. Samtidig er det på en slik dag ikke så farlig om en går seg litt bort og ikke havner der man egentlig hadde tenkt å havne, men i stedet slår inn på de stiene som dukker opp, uten helt å vite hvor de fører hen. Nettopp slik ble min 2. pinsedag formiddag på Svartskog i Oppegård. Formålet med turen – å suge til seg det skogen, kulturlandskapet og kysten har å by på, med dertil hørende terapeutisk effekt – ble uansett oppfyllt.

Jeg startet fra Svartskog kirke med den enestående staselige eika;

IMG_2256

Videre fulgte jeg Sjødalveien, gjennom gården Søndre Oppegård:

IMG_2260

… hvor intens grisekos sto på programmet (det ligger altså en gris under trynene til de fire andre):

IMG_2262

Kulturlandskap i Svartskog landskapsvernområde;

IMG_2269

En bygning som har sett bedre dager;

IMG_2275

Har man ikke senket skuldrene før, så hjelper omgivelser som dette;

IMG_2287

Skogsvarde – og mitt lunsj-sted for dagen;

IMG_2303

Utsikt til sjø – og endring i været;

IMG_2317

Et glimt av båtliv;

IMG_2338

Vanlig åkervikke (tror jeg);

IMG_2331

Firblad, tenkte jeg – men ble litt forvirret over å telle fem blad i stedet for fire. Men så leser jeg i planteleksikon at firblad med fem blad er temmelig vanlig, så da så;

IMG_2343

Fiolblå skogbunn;

IMG_2344

Kjuke på kjuke;

IMG_2366

Tilbake i kulturlandskapet;

IMG_2373

Kattevask;

IMG_2388

Jeg kan ikke huske å ha sett vakrere prydtrær enn disse (det var to av dem) på Søndre Oppegård;

IMG_2392

Poppel, Søndre Oppegård;

IMG_2389

Sluttord: Om andre relasjoner brister, vil relasjonen til naturen alltid være der.

Reklamer

5 thoughts on “Naturlige relasjoner

  1. Ja, det er sant. Naturen heler sår, stress og annet «tjafs» livet serverer innimellom. Det er ikke for ingenting at jeg pleier å si at turlivet er mine «lykkepiller». Det fikk jeg virkelig erfare i vinter! Glad for å være på tur igjen 🙂

    Liker

      • Ikke for fullt enda. Toppturer tør jeg ikke enda, ei heller lange turer over flere dager. Håper det også blir med tiden – selv om legen som opererte meg ga meg dårlige odds hva gjelder toppturer. Tiden vil vise. Jeg har ikke tenkt å gi opp uten å forsøke hvertfall 🙂

        Likt av 1 person

  2. Samstemmer godt med mine erfaringer også. Det å bruke naturen, og kroppen, når det butter i mot. Som det jo gjør en og annen gang gjennom livet for de fleste. Mange artige og ikke minst variert bildesamling. Fine dikt har du også 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s