Sommerminner fra «det blide Sørland»

Det finnes dager da planer må endres. Som for eksempel når det er sommer og jeg har lagt inn i feriekabalen et par dager på «det blide Sørland» – dager som skal tilbringes på en strand, med bølgeskvulp og varmende solstråler, en god bok og et og annet bad, en termos med kaffe og nyinnkjøpt bakverk fra byens beste baker. Men så var det de solstrålene, da… Joda, de viser seg, såvidt, idet jeg vandrer inn i Lillesand sentrum på formiddagen. Men så er det brått slutt. Tungt skydekke og etterhvert piskende regn skal kommet til å prege det meste av dagen. Ikke akkurat værforhold som innbyr til strand- og badeliv.

Mot kvelden letter det omsider, og etter et raskt nettsøk etter friluftsområder i Lillesand og omegn, setter jeg kursen mot nabokommunen Grimstad og Kalvehageneset friluftsområde. Klokka har passert åtte når jeg kommer dit, men det er juli måned og heldigvis lenge lyst. Lufta er frisk etter regnet, og første del av turen er preget av vind og tett skydekke. Men så sprekker det gradvis opp og blå himmel kommer til syne her og der. Etterhvert blir turen til en særdeles fin opplevelse av vakker kystnatur, hav, himmel og hegreflukt som jeg sent – eller aldri – vil glemme.

 

Neste dag er været vekslende. Nedbøren uteblir på formiddagen i alle fall, men det veksler mellom sol og skyer, og temperaturen er ikke av de aller høyeste til juli å være. Planen om strandliv blir atter en gang forkastet, og nettsøk etter et nytt egnet turområde starter. Valget faller etterhvert på Olashei naturreservat i Lillesand. Også dette blir en flott turopplevelse – vel verdt en plass i «livets minnebok». Å avslutte dagen med byvandring i Grimstad – se, det var heller ikke det dummeste man kunne gjøre.

 

Om det i det hele tatt blir noe strandliv under dette Sørlandsoppholdet? Joda, på vei nordover – og hjemover – legges det inn en avstikker til Grefstadvika i Grimstad – definitivt en perle av en badeplass. Endelig skinner sola fra skyfri himmel og utsiktene til noen fine timer på stranda før videre hjemreise, er så abolutt til stede. Helt til det begynner å blåse… Den er ikke akkurat varm, den vinden – og den står rett på, inn i vika. Og badetemperaturen? Ti grader under fjorårets på denne tiden, sies det. Dermed blir strandoppholdet relativt kort. Men før jeg drar, nyter jeg i det minste min medbragte lunsj, med vind i håret og lukten av salt sjø i neseborene. Iført vindjakke med glidelåsen trukket godt opp under haka.

 

En ting er i alle fall sikkert: Det ustabile været disse julidagene bidrar til at mine sommerminner fra «det blide Sørland» er mer varierte – og kanskje mer minnerike – enn de ellers ville vært. Tommel opp for norsk sommervær 🙂

Reklamer

En bit av livet

Hvis det er noen uker i året jeg pleier å legge alle bekymringer til side og bare nyte tilværelsen, er det i sommerferien. I år er det ikke helt på den måten. Hendelser i livet på forsommeren danner et mørkt bakteppe for denne sommerens ferieuker. Likevel finnes det gode øyeblikk – både de som kommer til meg og de jeg skaper selv. Til sistnevnte kategori hører noe så enkelt som å gå på «fotosafari» blant rosene som prydet hageanlegget på hotellet jeg bodde på tidligere i juli – Alonissos Beach på Alonissos, Hellas.

Nedenfor følger et slags dikt – ledsaget av et par bilder fra «rosesafarien».

IMG_2730

HVA GJØR DU?

*

hva gjør du

den dagen alt rakner?

hva gjør du

når tilværelsens ankerkjetting

ryker med et smell

og du plutselig flyter fritt?

*

du fortviler

det gjør du

du kjenner sjelen verke

som et åpent sår

du lurer på

hvorfor du ikke gråter

helt til tårene en dag er der

og ikke lar seg stoppe

*

du er lamslått

men likevel på leting

du vet at du må finne

en vei

ut av mørket

så hva gjør du?

*

jeg skriver, sier du

tekster der hver setning

er født i smerte

en fortvilelsens dystre poesi

*

jeg er ute, sier du

gir meg hen til naturens terapi

en magisk balsam av skjønnhet

lys, lukter og lyder

*

jeg løper, sier du

glir inn i den gode rusen

med tungsinnet forvart

i etterlengtet dvale

*

jeg snakker, sier du

deler traumet med mange

som hver tar med seg

en bit av det når de går

***

IMG_2676

En naturlig kulturopplevelse

Å gå inn for å være alene med naturen. Det lyder som en selvmotsigelse, men likevel er det nettopp det datteren min og jeg gjør denne grå og regntunge november-søndagen. Vi går inn for å være alene med naturen. Vel, helt alene er vi ikke – snarere tvert imot. Sammen med 30-40 andre inntar vi Nasjonalgalleriet klokka to for å delta på dagens første av to omvisninger i utstillingen Alene med naturen. Utstillingen presenterer tysk og norsk landskapskunst fra romantikken. Den viser tegninger og malerier fra perioden 1810-1840 av norske Johan Christian Dahl og tyske Caspar David Friedrich. En utstilling inndelt i temaer som måneskinn, ut på landet, havet og fjellet. Nasjonalromantiske, vakre og ofte storslagne verker av to kunstnere med mye til felles, men samtidig med klare forskjeller i uttrykksform. Der den ene var særdeles påpasselig med detaljene, dyrket den andre forenklingens kunst.

Allerede fra det første maleriet vi presenteres for – et måneskinnsmaleri av Friedrich, fullt av naturens mystikk – lar jeg meg fascinere. Damen som forestår omvisningen er kunnskapsrik, og vi får en grundig og interessant innføring i de to kunstnernes virke. Utstillingen kan absolutt anbefales. Den kan oppleves på Nasjonalgalleriet fram til 4. januar, da den går videre til Gemäldegalerie Neue Meister i Dresden.

IMG_0416

Det er i ferd med å mørkne når vi kommer ut fra Nasjonalgalleriet. Regnværet har tatt en pause, og det er en særegen stemning i gatene – preget av sen høst og helgefred.

IMG_0410

Vi spaserer den korte veien til Nationaltheatret stasjon for å ta toget til Ski, og passerer Universitetsplassen. Det slår meg hvor staselige de er – bygningene som omkranser plassen; Domus Academica (Urbygningen), Domus Media (Midtbygningen) og Domus Biblioteca. Ikke minst gjør det opplyste inngangspartiet i Midtbygningen mye av seg, nå når mørket er i ferd med å falle på;

IMG_0423

Det er nesten fristende å fortsette turen rundt i Oslos gater med kamera – men det får bli en annen gang. Nå venter familiemiddag i heimen …

Lenke: Nasjonalgalleriets utstilling Alene med naturen

En smak av Singapore – del I

Den 27. september reiser jeg på en ekstra lang høstferie, til Singapore, med mann og døtre som reisefølge. Bare én gang tidligere har jeg vært utenfor Europa; i 1993, den gang på jobb-reise til Japan. Min store reise-drøm har alltid handlet om Afrika. Men med en sønn som har valgt Singapore som studiested dette halvåret, seiler plutselig det opp som et aktuelt reisemål.

Hva vet jeg så om Singapore før vi legger ut på reisen? Ikke mye. Men noen forestillinger har jeg. De handler om skyskrapere, stål, glass, betong, asfalt… Joda; allerede på taxi-turen fra flyplassen til hotellet bekreftes de forestillingene langt på vei. De gjøres heller ikke til skamme når vi etterhvert inntar hotellets takterasse, der utsikten er preget av bygninger som strekker seg mot himmelen, den ene høyere enn den andre. Innimellom alle høyhusene er det riktignok et innslag av grønt; over «gata vår», Moulmein Road, brer det seg vide trekroner så langt øyet rekker.

IMG_9731

Vi bor i utkanten av sentrum, på The Forest by Wangz, et lite hotell med «bare» fem etasjer som skal vise seg å være en fredelig oase i en by som til tider oppleves som en maurtue. Singapore har et areal på kun 693 km2, det vil si tilsvarende Flora kommune. Mens folketallet i Flora er under 12.000, er det i Singapore over 5 millioner. På t-banen – MRT som den kalles – kryr det av folk, på kjøpesentrene og i mange av gatene likeså. Det samme er tilfelle ved turistattraksjonene – slik som på paviliongen på bildet under, hvor man blant annet kan skue over på Marina Bay Sands – uten tvil det mest spektakulære hotellet i Singapore;

IMG_9829

Døtrene mine benytter en kveld sjansen til å besøke Sky Park på toppen av Marina Bay Sands, og sønnen min har vært der oppe tidligere. De kan berette om en utsikt over byen som er like spektakulær som hotellet selv.

IMG_9308

En kveld tidlig i Singapore-oppholdet besøker vi Gardens by the Bay, et stort parkområde ved Marina Bay Sands. Vi kommer dit i halv ti tiden, det er stummende mørkt og den store parken virker nesten folketom. Det mest iøynefallende i parken på kveldstid er «supertrærne» – et stort antall høye treformede tårn, kledd med planter som klatrer oppover «stammene». Når det blir mørkt, lyses trærne opp – denne kvelden med et vakkert blått lys. Jeg blir helt betatt og vet at hit må jeg tilbake, for enda en gang å oppleve supertrærne. Dessuten oppdager vi denne kvelden de to store «globene» som huser The Flower Dome og The Cloud Forest – stengt for dagen nå, men åpne igjen for publikum neste dag. Dermed er vi tilbake neste ettermiddag, hele familien på fem. Nå får vi også se hvordan supertrærne tar seg ut i dagslys;

IMG_9312

Etter at mørket faller på, får vi igjen oppleve supertrærne i lyssatt versjon – nå med andre fargekombinasjoner enn kvelden før. Jeg ønsker meg opp på brua – Sky Walk – som ses på bildet under. Men lang kø for å komme opp dit gjør at vi nøyer oss med å skue opp fra bakkenivå. Uansett, det er vakkert nok, det;

IMG_9446

Vi avlegger også de to «globene» – enorme bygningskonstruksjoner i stål og glass – et besøk denne ettermiddagen. Først går turen inn i The Flower Dome, en kombinasjon av innendørs park og botanisk hage, forbeholdt vekster som finnes i områder med tørt og varmt klima. Her er det et vell av palmer og andre trær, kaktuser, blomster, eviggrønne planter … you name it!

IMG_9349

Og innimellom finnes det både elefanter og tigre, laget av blomster!

IMG_9362

En egen tunell fører oss fra The Flower Dome til The Cloud Forest, og det er nå det blir virkelig spennende. Her inne er det konstruert et kunstig fjell – som skal illustrere forholdene i tropiske fjellområder. Dyrelivet mangler riktignok – dette er jo innendørs – men plantelivet er frodig og mangfoldig så det holder:

IMG_9404

Ved hjelp av heis og trapper kommer vi opp, nesten til toppen av «fjellet», for så å bli ledet ned igjen via gangbruer som gir oversikt over «fjell og skog». Det er grønt og det er fuktig – til og med fossefall har man konstruert enkelte steder. Aldri har vi sett noe liknende – dette er rett og slett imponerende! Selv om det selvfølgelig ikke kan sammenliknes med genuine, «ville» tropeområder.

IMG_9391

Et slående trekk ved Singapore er tettheten av kjøpesentre. For eksempel har de største metrostasjonene gjerne «sitt» kjøpesenter – som du sluses gjennom, eller i retning av, når du skal ut derfra. Senteret på bildet under – ved MRT-stasjonen Dhoby Ghaut – er i så måte bare ett av mange.

IMG_9896

Når jeg tenker meg om, er det sikkert flere kjøpesentre fordelt på Norges fem millioner mennesker enn det er i Singapore med tilsvarende folketall. Men når kjøpesentrene er så store og ligger så tett som de gjør i Singapore, kan «konsumkulturen» til tider føles ganske påtrengende. Nå er ikke jeg i besittelse av de mest velutviklede shopping-genene, så min innsats på kjøpesenter-fronten begrenser seg til et par sandaler – pluss noen dagligvarekjøp og kafé-/restaurantbesøk.

Et godt alternativ til kjøpesenter-kaféene, er Singapores mange «food courts». En av de beste skal være food court’en ved Newton Circus – som vi oppsøker flere ganger for å spise lunsj. På et stort areal ligger salgsboder vegg i vegg, og her kan man få kjøpt asiatiske spesialiteter fra en rekke land. Riktignok er det ikke alt på menyen som virker like fristende for norske ganer, men vi finner fram til nydeling indiske, så vel som kinesiske, retter på Newton Circus. Når vi i tillegg finner en «smoothie-bod» som selger virkelig god smoothie – da er også desserten sikret;

IMG_9253

Ifølge Wikipedia er 74 % av befolkningen i Singapore etniske kinesere, 13 % malaysiere og 9 % indere. Vi rekker ingen tur over grensen til nabolandet Malaysia mens vi er i Singapore, men en smak av Kina og India, det får vi – om enn bare en liten en. I løpet av en og samme dag besøker min mann og jeg bydelene Chinatown og Little India – i tillegg til Det arabiske kvarter. Det viser seg å bli en smule slitsomt å gape over så mye i løpet av en dag, men vi står løpet ut. Når jeg sier at det er slitsomt, skyldes det først og fremst varmen og luftfuktigheten; temperaturen ligger over 30 grader denne dagen og luftfuktigheten er, som alltid i Singapore, ekstremt høy.

Vi starter dagen i Det arabiske kvarter – et relativt rolig område med et umiskjennelig arabisk preg. Den største moskéen i Singapore, Sultan moské, ligger nettopp her;

IMG_9584

Jeg oppfatter det slik at det er Arab Street som er hovedgaten i Det arabiske kvarter. Etter å ha vandret gjennom den, havner vi etterhvert i en annen spennende, og rikt dekorert gate ved navn Muscat Street, oppkalt etter hovedstaden i Oman;

IMG_9614

Når vi har skaffet oss et visst overblikk over Det arabiske kvarter, oppsøker vi et nærliggende kjøpesenter for å spise lunsj. Vi må rett og slett inn i et lokale med air condition for å kjøle oss ned før vi kan fortsette ferden til Chinatown;

IMG_9656

I løpet av en time eller to i Chinatown rekker man ikke annet enn såvidt å skrape i overflaten av alt denne bydelen har å by på. Det som skal sette sine sterkeste spor i minnet etter vårt korte besøk er Buddha Tooth Relic Temple. Et vakkert byggverk sett utenfra – og enda mer imponerende innvendig. Dette bør man ikke gå glipp av om man besøker Singapore;

IMG_9657

Det er mer folksomt i gatene i Chinatown enn i Det arabiske kvarter. Men de virkelig store folkemengdene må vi til Little India for å oppleve. I noen av gatene i Little India tar det mange minutter å forsere noen få meter – så tett er folkemengden. Fortau fulle av boder hvor det selges alt fra grønnsaker til blomsterkranser, gjør sitt til at det blir fullpakket med folk på den smale asfaltstripen som er fri for hindringer.

IMG_9698

Da har de det roligere, de hellige kuene som troner oppe på muren rundt et hindutempel vi passerer;

IMG_9688

Litt flåsete sagt: På denne måten «gjør vi Asia på én dag» i Singapore. Det blir en dag spekket med inntrykk, og en i overkant «svett» dag – men det er absolutt verdt det.

Dette var en første smakebit av våre Singapore-opplevelser. Fortsettelse følger …

En perle av et sted på jord

Det er søndag og hjemreisedag for damene som dagen før var på tur til Stor-Svuku i Femundsmarka nasjonalpark. Men hjemreisen går ikke strake veien til Oslo. Kort tids kjøring etter at damene har forlatt Elgå, legges det inn en avstikker – til enda en nasjonalpark. I dag er det Gutulia, Norges minste nasjonalpark, som skal avlegges et besøk.

Det er ennå tidlig formiddag når damene ankommer parkeringsplassen sydvest for Gutulisjøen. Herfra følger de stien langs sjøen i retning sydøstover. Sjøen ligger utenfor nasjonalparken, det samme gjør stien – helt til man når fram til utløpsbekken ved enden av sjøen. Likevel har damene utsikt til nasjonalparken helt fra starten på turen. Skogs- og fjellterrenget de ser over til på den andre siden av sjøen, ligger i sin helhet inne i nasjonalparken.

Denne dagen er like skyfri og fin som den foregående, stien er lett å gå, og det er bare for damene å nyte omgivelsene. Skogen byr på høstfarger, sjøen og himmelen på nyanser av tindrende blått. Det er bare vakkert, rett og slett.

IMG_9091

IMG_9092

IMG_9098

IMG_9100

IMG_9106

Etter en snau time når damene fram til enden av sjøen. En bru krysser utløpsbekken, og derfra er det bare noen få hundre meter å gå opp til Gutulisetrene, beliggende inne i nasjonalparken. Ingen av damene har vært her før. Men for et fantastisk sted dette skal vise seg å være! Den formiddagsstunden de fire damene tilbringer her før de vender tilbake til parkeringsplassen og igjen setter kursen mot hovedstaden, vil sitte i minnet – lenge.

IMG_9111

IMG_9119

IMG_9122

IMG_9136

IMG_9151

IMG_9154

IMG_9156

Det finnes steder du kan komme til. For så å forlate. For så å oppdage at selv om du har forlatt stedet, har ikke stedet forlatt deg. Et slikt sted er Gutulisetrene.

IMG_9116

IMG_9117

IMG_9140

IMG_9158

Lenke: Gutulia nasjonalpark

En magisk aften

Rigoletto. Oscarsborgoperaen 23. august 2014. Applausen etter første akt er akkurat i ferd med å ebbe ut når noe får meg til å løfte blikket mot himmelen. Og der, over kanten på festningsmuren mot øst, formelig reiser det seg en stor rødglødende sky.

IMG_8713

Få minutter senere er jeg ute av borggården. Mens en strøm av mennesker er på vei mot serveringsteltet for å kjøpe øl, vin eller snacks til pausen, oppsøker jeg plenen på vestsiden av festningen. Jeg går helt ut mot gjerdet, der det er fri utsikt over sjøen – og mot solnedgangen. Kameraet er med. Når det ikke er tillatt å fotografere under forestillingen, får jeg ta det igjen i pausen.

IMG_8714

Jeg blir stående ved gjerdet en stund. Det er ganske stille her; kun et fåtall mennesker har gjort som meg og oppsøkt dette utkikkspunktet. Jeg nyter synet av sjøen, de skogkledde åsene midt imot, fargespillet på himmelen, båten som glir sakte av sted der ute. Etterhvert blir det ganske dunkelt – i kontrast til sollyset som Oscarsborg badet i da mannen min og jeg kom hit med rutebåt fra Drøbak et par timer tidligere;

IMG_8680

Pausen nærmer seg slutten og jeg vandrer tilbake mot portalen inn til borggården, der folk nå står i kø for å komme inn igjen før annen akt av operaforestillingen tar til.

IMG_8723

Jeg finner mannen min i folkemylderet, og sammen går vi inn og finner plassene våre. Første akt av Rigoletto var en opplevelse, og vi gleder oss til fortsettelsen. Kvelden er kjølig, men helt fri for nedbør, og det er stemningsfullt å sitte her foran den store utescenen i borggården på Oscarsborg.

IMG_8726

Snart er forestillingen i gang igjen, og gjennom annen og tredje akt er det helt umulig ikke å leve seg inn i det som foregår på scenen. Her utspilles kjærlighet, hat, maktkamp, etterhvert drap – alt formidlet med stemmeprakt og skuespillerkunst av ypperste klasse. Vi er langt fra noen faste operagjengere, min mann og jeg, men dette er rett og slett en helt uforglemmelig opplevelse. Musikken, sangen, kostymene, utendørsopplevelsen… Det er magisk, rett og slett.

Og som om ikke det er nok, var altså pause-solnedgangen også en opplevelse – i stille kontrast til dramatikken på Oscarsborgoperaens scene.

IMG_8720

Lenker: Oscarsborg og Oscarsborgoperaen