Det er søndag og hjemreisedag for damene som dagen før var på tur til Stor-Svuku i Femundsmarka nasjonalpark. Men hjemreisen går ikke strake veien til Oslo. Kort tids kjøring etter at damene har forlatt Elgå, legges det inn en avstikker – til enda en nasjonalpark. I dag er det Gutulia, Norges minste nasjonalpark, som skal avlegges et besøk.

Det er ennå tidlig formiddag når damene ankommer parkeringsplassen sydvest for Gutulisjøen. Herfra følger de stien langs sjøen i retning sydøstover. Sjøen ligger utenfor nasjonalparken, det samme gjør stien – helt til man når fram til utløpsbekken ved enden av sjøen. Likevel har damene utsikt til nasjonalparken helt fra starten på turen. Skogs- og fjellterrenget de ser over til på den andre siden av sjøen, ligger i sin helhet inne i nasjonalparken.

Denne dagen er like skyfri og fin som den foregående, stien er lett å gå, og det er bare for damene å nyte omgivelsene. Skogen byr på høstfarger, sjøen og himmelen på nyanser av tindrende blått. Det er bare vakkert, rett og slett.

Etter en snau time når damene fram til enden av sjøen. En bru krysser utløpsbekken, og derfra er det bare noen få hundre meter å gå opp til Gutulisetrene, beliggende inne i nasjonalparken. Ingen av damene har vært her før. Men for et fantastisk sted dette skal vise seg å være! Den formiddagsstunden de fire damene tilbringer her før de vender tilbake til parkeringsplassen og igjen setter kursen mot hovedstaden, vil sitte i minnet – lenge.

Det finnes steder du kan komme til. For så å forlate. For så å oppdage at selv om du har forlatt stedet, har ikke stedet forlatt deg. Et slikt sted er Gutulisetrene.

Lenke: Gutulia nasjonalpark