Hvis det er noen uker i året jeg pleier å legge alle bekymringer til side og bare nyte tilværelsen, er det i sommerferien. I år er det ikke helt på den måten. Hendelser i livet på forsommeren danner et mørkt bakteppe for denne sommerens ferieuker. Likevel finnes det gode øyeblikk – både de som kommer til meg og de jeg skaper selv. Til sistnevnte kategori hører noe så enkelt som å gå på «fotosafari» blant rosene som prydet hageanlegget på hotellet jeg bodde på tidligere i juli – Alonissos Beach på Alonissos, Hellas.

Nedenfor følger et slags dikt – ledsaget av et par bilder fra «rosesafarien».

HVA GJØR DU?

*

hva gjør du

den dagen alt rakner?

hva gjør du

når tilværelsens ankerkjetting

ryker med et smell

og du plutselig flyter fritt?

*

du fortviler

det gjør du

du kjenner sjelen verke

som et åpent sår

du lurer på

hvorfor du ikke gråter

helt til tårene en dag er der

og ikke lar seg stoppe

*

du er lamslått

men likevel på leting

du vet at du må finne

en vei

ut av mørket

så hva gjør du?

*

jeg skriver, sier du

tekster der hver setning

er født i smerte

en fortvilelsens dystre poesi

*

jeg er ute, sier du

gir meg hen til naturens terapi

en magisk balsam av skjønnhet

lys, lukter og lyder

*

jeg løper, sier du

glir inn i den gode rusen

med tungsinnet forvart

i etterlengtet dvale

*

jeg snakker, sier du

deler traumet med mange

som hver tar med seg

en bit av det når de går

***