Hvis det er noen uker i året jeg pleier å legge alle bekymringer til side og bare nyte tilværelsen, er det i sommerferien. I år er det ikke helt på den måten. Hendelser i livet på forsommeren danner et mørkt bakteppe for denne sommerens ferieuker. Likevel finnes det gode øyeblikk – både de som kommer til meg og de jeg skaper selv. Til sistnevnte kategori hører noe så enkelt som å gå på «fotosafari» blant rosene som prydet hageanlegget på hotellet jeg bodde på tidligere i juli – Alonissos Beach på Alonissos, Hellas.
Nedenfor følger et slags dikt – ledsaget av et par bilder fra «rosesafarien».
HVA GJØR DU?
*
hva gjør du
den dagen alt rakner?
hva gjør du
når tilværelsens ankerkjetting
ryker med et smell
og du plutselig flyter fritt?
*
du fortviler
det gjør du
du kjenner sjelen verke
som et åpent sår
du lurer på
hvorfor du ikke gråter
helt til tårene en dag er der
og ikke lar seg stoppe
*
du er lamslått
men likevel på leting
du vet at du må finne
en vei
ut av mørket
så hva gjør du?
*
jeg skriver, sier du
tekster der hver setning
er født i smerte
en fortvilelsens dystre poesi
*
jeg er ute, sier du
gir meg hen til naturens terapi
en magisk balsam av skjønnhet
lys, lukter og lyder
*
jeg løper, sier du
glir inn i den gode rusen
med tungsinnet forvart
i etterlengtet dvale
*
jeg snakker, sier du
deler traumet med mange
som hver tar med seg
en bit av det når de går
***
Der ute 
Fint beskrevet. Vi bærer, kanskje alle, på en sorg. Det er med på å forme oss til den vi er blitt. Smerten blir mildere etter hvert, men noe er der. Alltid. Jeg ønsker deg lyse dager.
Siri
LikerLikt av 2 personer
Tusen takk – for at du tok deg tid til å lese og for kommentar som varmer.
LikerLiker
Kære Kjersti. Jeg tænker på dig, og ønsker det aller bedste ❤
Hanna
LikerLikt av 1 person
Tusen takk, Hanna – for lykkeønskning og varme tanker 💚
LikerLiker