Livet slik jeg kjente det, er forbi. Den ene å dele alt med, deler sitt med en annen nå. Sorg, smerte og savn – en stund trodde jeg de tre hadde bitt seg fast. For godt.
Men det ender ikke der. Gradvis avtar sorgen, smerten og savnet. Gradvis åpner det seg et nytt livets kapittel. Rikt på blanke ark, for meg å fylle. Rikt på gyldne sjanser, for meg å gripe.
Endelig vet jeg, at tiden er min venn. Den svarteste måneden er historie. Siden da har tiden foredlet mitt egenterapeutiske konsept: Å skrive tankene ut av hodet. Å snakke med fine folk. Å løpe, sykle, gå eller bare være – der ute.
Et konsept som bringer meg, skritt for skritt, nærmere startstreken. For å ta steget over i neste kapittel.
***
Bilder fra Olashei, Lillesand / Kalvehageneset, Grimstad / Hobdsetra, Tynset
Der ute 
Sikkert ettungt brudd, men du kommer deg videre, og tackler situasjonen på en god måte. Nå gjelder det å ta ting litt langsomt, tror jeg. Nyt naturen, resten av sommeren, og høsten – når den kommet. Det kan være at noe fint og spennende venter deg et sted der fremme, hvis du bare ser. Lykke til.
LikerLiker
Takk for oppmuntrende ord, Siri 🙂
LikerLiker
Du takler det veldig fint, gjennom ordene og dine turer ute i naturen, vil du komme «sterkere» frem for hver dag som går. Brudd er alltid vanskelig. Ønsker deg lykke til.Ta en dag om gangen og kos deg masse,ingen vet hva morgendagen bringer,ei heller har vi noen garanti.:)
LikerLiker
Takk for hyggelig kommentar 🙂
LikerLiker
Hei Kjersti.
Trist å lese innlegget ditt i dag, men ja – du har rett. Tiden er din venn. Livet går videre, og en vakker dag blir livet like bra som det var. Minst. Ikke som før, det går ikke, men bra og verdt å leve igjen. Godt å lese at du allerede ser håp og lys i mørket. Ta vare på deg selv som best du kan i denne tiden 🙂
LikerLiker
Takk for omtanke og kloke ord, Hege. Lyset er absolutt på vei inn i tilværelsen igjen – så det skal ordne seg, dette 🙂
LikerLiker