Rigoletto. Oscarsborgoperaen 23. august 2014. Applausen etter første akt er akkurat i ferd med å ebbe ut når noe får meg til å løfte blikket mot himmelen. Og der, over kanten på festningsmuren mot øst, formelig reiser det seg en stor rødglødende sky.

Få minutter senere er jeg ute av borggården. Mens en strøm av mennesker er på vei mot serveringsteltet for å kjøpe øl, vin eller snacks til pausen, oppsøker jeg plenen på vestsiden av festningen. Jeg går helt ut mot gjerdet, der det er fri utsikt over sjøen – og mot solnedgangen. Kameraet er med. Når det ikke er tillatt å fotografere under forestillingen, får jeg ta det igjen i pausen.

Jeg blir stående ved gjerdet en stund. Det er ganske stille her; kun et fåtall mennesker har gjort som meg og oppsøkt dette utkikkspunktet. Jeg nyter synet av sjøen, de skogkledde åsene midt imot, fargespillet på himmelen, båten som glir sakte av sted der ute. Etterhvert blir det ganske dunkelt – i kontrast til sollyset som Oscarsborg badet i da mannen min og jeg kom hit med rutebåt fra Drøbak et par timer tidligere;

Pausen nærmer seg slutten og jeg vandrer tilbake mot portalen inn til borggården, der folk nå står i kø for å komme inn igjen før annen akt av operaforestillingen tar til.

Jeg finner mannen min i folkemylderet, og sammen går vi inn og finner plassene våre. Første akt av Rigoletto var en opplevelse, og vi gleder oss til fortsettelsen. Kvelden er kjølig, men helt fri for nedbør, og det er stemningsfullt å sitte her foran den store utescenen i borggården på Oscarsborg.

Snart er forestillingen i gang igjen, og gjennom annen og tredje akt er det helt umulig ikke å leve seg inn i det som foregår på scenen. Her utspilles kjærlighet, hat, maktkamp, etterhvert drap – alt formidlet med stemmeprakt og skuespillerkunst av ypperste klasse. Vi er langt fra noen faste operagjengere, min mann og jeg, men dette er rett og slett en helt uforglemmelig opplevelse. Musikken, sangen, kostymene, utendørsopplevelsen… Det er magisk, rett og slett.

Og som om ikke det er nok, var altså pause-solnedgangen også en opplevelse – i stille kontrast til dramatikken på Oscarsborgoperaens scene.

Lenker: Oscarsborg og Oscarsborgoperaen