Jeg har ikke før kommet inn etter skogsturen sist søndag (forrige innlegg) før det begynner å snø. Det snør ikke lenge og blir ikke mye ut av det, men nok til at julestemningen forsterkes enda et hakk. Mer skal det ikke til for å glede en som har et særdeles nostalgisk forhold til «hvit jul». Og når de første juledagene i tillegg bringer med seg kulde – såpass at vi når tosifrede «blå» grader – da er alt som det «skal være».

Første juledag går jeg en tur i Finstadskogen, i grenseområdet mellom Ås og Ski. Jeg krysser Tverrveien (fra E18 til Ski sentrum) for å komme dit. Først krysser jeg veien over en bro i Ås kommune, mens jeg på vei tilbake benytter en bro noen hundre meter lenger øst, i Ski kommune.

Det er en nydelig dag, dette – med skyfri himmel og temperatur rundt ti minusgrader. Før jeg går ut, registrerer jeg imidlertid at termometeret hjemme – som akkurat da er utsatt for direkte solpåvirkning – viser null grader. Og jeg merker det mens jeg går; at sola faktisk «tar» litt, selv nå i slutten av desember. Samtidig står den lavt på himmelen, sola – og det er ikke mange lyse timer igjen av dagen når jeg starter turen. Men vakkert er det definitivt, med det gyldne desemberlyset. Noe også kamerabruken under turen bærer preg av. Det blir på mange måter en «jakten på lyset-tur», dette;

Siden min tidligere omtalte førjulstur fant sted, har sola «snudd» – og det går mot lysere tider. Hvit jul, ordentlig vinterkulde og en sol som har snudd – bedre blir det ikke, spør du meg! Jo, forresten; skiføret – det mangler fortsatt i mine nærområder. Dermed er nyttårsønsket klart; mer snø!