Å oppholde seg på østsiden av en innsjø idet sola går ned…

Å prøve å holde fast ved akkurat dette øyeblikket;

… som selvfølgelig er like forgjengelig som alle andre øyeblikk.

Å rette oppmerksomheten mot bakken – mot lintorskemunn i full blomst, fuglevikke, reinfann…;

… for så å se opp igjen og oppdage at en og annen lett sky har drevet inn over himmelen;

… og at det man trodde var slutten på solnedgangen egentlig bare var begynnelsen.

Det er nå man blir stående som fjetret – og lure på om det kan bli vakrere.

Det er nå man lar den synke inn, gleden over å være akkurat her, akkurat nå. I Trøgstad, på Sandstangen ved Øyeren, fredag kveld 5. september 2014.