Ett med fjellet

Påskeaftens morgen: Dagen opprinner med lett skydekke, men skyene er tidlig på vikende front og værmeldingen for dagen er god. Mannen min og jeg nyter seterlivet i Aumdalen på Tynset. Denne dagen er vi begge invitert med på en større fellestur til toppen av Tronfjell – dette mektige fjellet i Alvdal kommune, mot grensen til Tynset, med toppunktet ruvende 1665 moh.

IMG_1577

Turen opp på Tron fra Tynsetsiden innebærer en snau time på ski inn til foten av fjellet, deretter halvannen time gange og klatring (uten ski) før toppen nås. Jeg velger imidlertid å stå over Tronturen denne lørdagen. Etter flere måneder med «løperkne», som endelig er i bedring, tar jeg ikke sjansen på en såpass krevende tur. Opp skulle jeg nok kommet, men turen ned igjen i bratt steinur er jeg ikke særlig lysten på. En vanlig skitur i litt «snillere» terreng, det har jeg derimot ingen problemer med. Dermed blir det Grønfjell på meg i stedet. Flere timer tilbringer jeg der oppe denne dagen. Jeg bruker fjellskiene, så jeg ikke er avhengig av å følge løyper, men kan gå akkurat hvor jeg vil. Skiforholdene er strålende; under et lag med nysnø er det skare som bærer godt overalt. Og haren har satt sine spor;

IMG_1583

IMG_1597

Tronfjell kan også nytes på avstand;

IMG_1603

IMG_1604

Jeg går opp på Finstadhøa og videre til ei fiskebu der jeg legger inn en rast i sydveggen.

IMG_1608

IMG_1615

IMG_1616

Når jeg igjen reiser meg og retter blikket nordover, ser jeg rett mot Lauvåskletten. Der og da er det det som blir neste mål. Det er en tur i sakte tempo, dette. En slik tur der jeg glir jevnt og rolig av sted, først hit og så dit, uten mål og mening – og nettopp i det ligger det en mening. Jeg glir inn i et eget modus, inn i «flytsonen» – der jeg bare er. Her og nå – det er alt som gjelder. Slik går nå denne dagen.

IMG_1625

Lauvåskletten med utsikt over Tynset-bygda;

IMG_1646

Elgspiggen sett fra Lauvåskletten;

IMG_1652

Mannen min fikk en uforglemmelig tur opp på Tron denne dagen. Jeg fikk min tur – uforglemmelig den også.

Reklamer

Februar-minne

Februar blir en varm måned. Den også. Iblant kommer det litt snø, men ofte tiner den bort igjen etter en dag eller to. Da er det godt, mot slutten av måneden, å kunne ta seg noen dager vinterferie på et mer snøsikkert sted; Tynset! Det er godt å komme opp på fjellet og det er godt å få seg noen skiturer – selv om været ikke er det aller beste. Uansett er det deilig endelig å kjenne friskt vintervær mot ansiktet. Så, plutselig en morgen våkner vi til sol og blå himmel. Og da vet vi – at i dag må det bli tur på Grønfjell.

IMG_1276

Det vi ikke greier å forutse, er at deler av Grønfjell slett ikke bader i sol. Topp-punktet Finstadhøa (1016 moh.) viser seg å være innehyllet av et svært så lavt skydekke. Vi glir inn i det (i den grad man «glir» i motbakke) noen hundre meter før vi når toppen.

IMG_1287

Men det er jo fint, dette og. Fascinerende med slike værskifter, egentlig.

IMG_1295

IMG_1304

Toppturen dokumenteres gjennom navnetrekk i boka som er plassert i ei lita kasse der på topp-punktet. Når det er gjort gjenstår bare turen tilbake til Brydalskjølen. Allerede etter få minutter glir vi (i ordets rette forstand) igjen ut av tåka.

IMG_1308

Det ble et fint februar-minne, dette.