Nøyaktig en uke etter at jeg betraktet solen gå ned ved Øyeren, står jeg ved en annen innsjø, 35 mil lenger nord. Nå er jeg ikke alene, men en av fire damer på helgetur. Omgivelsene er også annerledes. Nå er det fjell, ikke skogkledde åser, blikket møter på den andre siden av sjøen. Sola er på vei ned, og i minuttene som følger blir vi fire, der vi står ved bredden av Femunden på Elgå, vitne til en eventyrlig lys- og fargefest;

Morgenen etter rusler jeg igjen de få hundre meterne fra fjellstua vi bor på, bort til Femunden. Sjøen er den samme, fjellene er de samme, men fargene og lyset… En helt ny opplevelse;

Til slutt; den andre og siste morgenen – med sitt lys og sine farger;

Gode minner. Iblandet en lengsel…