Den 27. september reiser jeg på en ekstra lang høstferie, til Singapore, med mann og døtre som reisefølge. Bare én gang tidligere har jeg vært utenfor Europa; i 1993, den gang på jobb-reise til Japan. Min store reise-drøm har alltid handlet om Afrika. Men med en sønn som har valgt Singapore som studiested dette halvåret, seiler plutselig det opp som et aktuelt reisemål.

Hva vet jeg så om Singapore før vi legger ut på reisen? Ikke mye. Men noen forestillinger har jeg. De handler om skyskrapere, stål, glass, betong, asfalt… Joda; allerede på taxi-turen fra flyplassen til hotellet bekreftes de forestillingene langt på vei. De gjøres heller ikke til skamme når vi etterhvert inntar hotellets takterasse, der utsikten er preget av bygninger som strekker seg mot himmelen, den ene høyere enn den andre. Innimellom alle høyhusene er det riktignok et innslag av grønt; over «gata vår», Moulmein Road, brer det seg vide trekroner så langt øyet rekker.

Vi bor i utkanten av sentrum, på The Forest by Wangz, et lite hotell med «bare» fem etasjer som skal vise seg å være en fredelig oase i en by som til tider oppleves som en maurtue. Singapore har et areal på kun 693 km2, det vil si tilsvarende Flora kommune. Mens folketallet i Flora er under 12.000, er det i Singapore over 5 millioner. På t-banen – MRT som den kalles – kryr det av folk, på kjøpesentrene og i mange av gatene likeså. Det samme er tilfelle ved turistattraksjonene – slik som på paviliongen på bildet under, hvor man blant annet kan skue over på Marina Bay Sands – uten tvil det mest spektakulære hotellet i Singapore;

Døtrene mine benytter en kveld sjansen til å besøke Sky Park på toppen av Marina Bay Sands, og sønnen min har vært der oppe tidligere. De kan berette om en utsikt over byen som er like spektakulær som hotellet selv.

En kveld tidlig i Singapore-oppholdet besøker vi Gardens by the Bay, et stort parkområde ved Marina Bay Sands. Vi kommer dit i halv ti tiden, det er stummende mørkt og den store parken virker nesten folketom. Det mest iøynefallende i parken på kveldstid er «supertrærne» – et stort antall høye treformede tårn, kledd med planter som klatrer oppover «stammene». Når det blir mørkt, lyses trærne opp – denne kvelden med et vakkert blått lys. Jeg blir helt betatt og vet at hit må jeg tilbake, for enda en gang å oppleve supertrærne. Dessuten oppdager vi denne kvelden de to store «globene» som huser The Flower Dome og The Cloud Forest – stengt for dagen nå, men åpne igjen for publikum neste dag. Dermed er vi tilbake neste ettermiddag, hele familien på fem. Nå får vi også se hvordan supertrærne tar seg ut i dagslys;

Etter at mørket faller på, får vi igjen oppleve supertrærne i lyssatt versjon – nå med andre fargekombinasjoner enn kvelden før. Jeg ønsker meg opp på brua – Sky Walk – som ses på bildet under. Men lang kø for å komme opp dit gjør at vi nøyer oss med å skue opp fra bakkenivå. Uansett, det er vakkert nok, det;

Vi avlegger også de to «globene» – enorme bygningskonstruksjoner i stål og glass – et besøk denne ettermiddagen. Først går turen inn i The Flower Dome, en kombinasjon av innendørs park og botanisk hage, forbeholdt vekster som finnes i områder med tørt og varmt klima. Her er det et vell av palmer og andre trær, kaktuser, blomster, eviggrønne planter … you name it!

Og innimellom finnes det både elefanter og tigre, laget av blomster!

En egen tunell fører oss fra The Flower Dome til The Cloud Forest, og det er nå det blir virkelig spennende. Her inne er det konstruert et kunstig fjell – som skal illustrere forholdene i tropiske fjellområder. Dyrelivet mangler riktignok – dette er jo innendørs – men plantelivet er frodig og mangfoldig så det holder:

Ved hjelp av heis og trapper kommer vi opp, nesten til toppen av «fjellet», for så å bli ledet ned igjen via gangbruer som gir oversikt over «fjell og skog». Det er grønt og det er fuktig – til og med fossefall har man konstruert enkelte steder. Aldri har vi sett noe liknende – dette er rett og slett imponerende! Selv om det selvfølgelig ikke kan sammenliknes med genuine, «ville» tropeområder.

Et slående trekk ved Singapore er tettheten av kjøpesentre. For eksempel har de største metrostasjonene gjerne «sitt» kjøpesenter – som du sluses gjennom, eller i retning av, når du skal ut derfra. Senteret på bildet under – ved MRT-stasjonen Dhoby Ghaut – er i så måte bare ett av mange.

Når jeg tenker meg om, er det sikkert flere kjøpesentre fordelt på Norges fem millioner mennesker enn det er i Singapore med tilsvarende folketall. Men når kjøpesentrene er så store og ligger så tett som de gjør i Singapore, kan «konsumkulturen» til tider føles ganske påtrengende. Nå er ikke jeg i besittelse av de mest velutviklede shopping-genene, så min innsats på kjøpesenter-fronten begrenser seg til et par sandaler – pluss noen dagligvarekjøp og kafé-/restaurantbesøk.

Et godt alternativ til kjøpesenter-kaféene, er Singapores mange «food courts». En av de beste skal være food court’en ved Newton Circus – som vi oppsøker flere ganger for å spise lunsj. På et stort areal ligger salgsboder vegg i vegg, og her kan man få kjøpt asiatiske spesialiteter fra en rekke land. Riktignok er det ikke alt på menyen som virker like fristende for norske ganer, men vi finner fram til nydeling indiske, så vel som kinesiske, retter på Newton Circus. Når vi i tillegg finner en «smoothie-bod» som selger virkelig god smoothie – da er også desserten sikret;

Ifølge Wikipedia er 74 % av befolkningen i Singapore etniske kinesere, 13 % malaysiere og 9 % indere. Vi rekker ingen tur over grensen til nabolandet Malaysia mens vi er i Singapore, men en smak av Kina og India, det får vi – om enn bare en liten en. I løpet av en og samme dag besøker min mann og jeg bydelene Chinatown og Little India – i tillegg til Det arabiske kvarter. Det viser seg å bli en smule slitsomt å gape over så mye i løpet av en dag, men vi står løpet ut. Når jeg sier at det er slitsomt, skyldes det først og fremst varmen og luftfuktigheten; temperaturen ligger over 30 grader denne dagen og luftfuktigheten er, som alltid i Singapore, ekstremt høy.

Vi starter dagen i Det arabiske kvarter – et relativt rolig område med et umiskjennelig arabisk preg. Den største moskéen i Singapore, Sultan moské, ligger nettopp her;

Jeg oppfatter det slik at det er Arab Street som er hovedgaten i Det arabiske kvarter. Etter å ha vandret gjennom den, havner vi etterhvert i en annen spennende, og rikt dekorert gate ved navn Muscat Street, oppkalt etter hovedstaden i Oman;

Når vi har skaffet oss et visst overblikk over Det arabiske kvarter, oppsøker vi et nærliggende kjøpesenter for å spise lunsj. Vi må rett og slett inn i et lokale med air condition for å kjøle oss ned før vi kan fortsette ferden til Chinatown;

I løpet av en time eller to i Chinatown rekker man ikke annet enn såvidt å skrape i overflaten av alt denne bydelen har å by på. Det som skal sette sine sterkeste spor i minnet etter vårt korte besøk er Buddha Tooth Relic Temple. Et vakkert byggverk sett utenfra – og enda mer imponerende innvendig. Dette bør man ikke gå glipp av om man besøker Singapore;

Det er mer folksomt i gatene i Chinatown enn i Det arabiske kvarter. Men de virkelig store folkemengdene må vi til Little India for å oppleve. I noen av gatene i Little India tar det mange minutter å forsere noen få meter – så tett er folkemengden. Fortau fulle av boder hvor det selges alt fra grønnsaker til blomsterkranser, gjør sitt til at det blir fullpakket med folk på den smale asfaltstripen som er fri for hindringer.

Da har de det roligere, de hellige kuene som troner oppe på muren rundt et hindutempel vi passerer;

Litt flåsete sagt: På denne måten «gjør vi Asia på én dag» i Singapore. Det blir en dag spekket med inntrykk, og en i overkant «svett» dag – men det er absolutt verdt det.

Dette var en første smakebit av våre Singapore-opplevelser. Fortsettelse følger …