Fire damer har vært i svenske Kosterhavets nationalpark – på en grå og litt hustrig, men like fullt opplevelsesrik dag. Fire damer har også vært i Ytre Hvaler nasjonalpark, i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, i Femundsmarka nasjonalpark og i Gutulia nasjonalpark – og på alle disse turene er de blitt tilgodesett med sol og blå, stort sett skyfri, himmel. Når de samme fire damene reiser gjennom Hallingdalen (med tog, med buss for tog og så igjen med tog) den siste fredagen i februar, er himmelen atter tindrende blå og det snødekte landskapet fyrer opp under tur-lengslene der det ligger innbydende, badet i sol. Men de fire damene lar seg ikke lure. De har nemlig vært ute en vinterdag før. Og ikke nok med det – de har også sett værmeldingen. Frisk bris, liten kuling, sterk kuling. Og solsymbolene – de glimrer med sitt fravær på Yr’s værvarsel for Finse fredag, lørdag og søndag.

Allerede når de fire damene ankommer Finse har den blå himmelen takket for seg. Damene kaster ikke bort tiden, men legger ut på helgens første skitur så snart de har fått innstallert seg på hotellet, Finse 1222. Vel vitende om at været ligger an til å bli verre lørdag og søndag enn det er nå på fredagen, bestemmer de seg for å oppsøke nasjonalparken som er hovedmålet for turen, like godt først som sist. Hvilken nasjonalpark det er snakk om? Jo, det er Hallingskarvet nasjonalpark, hvis grense mot sydvest befinner seg i relativt kort avstand fra Finse stasjon og Finse 1222 – bare med Finse biotopvernområde beliggende imellom.

Når de første bakkene er forsert, legger damene inn et lite stopp og suger inn inntrykkene fra fjell-landskapet omkring. Sikten er rimelig god, og lyset og værforholdene skaper en egen stemning. Ikke minst bærer himmelen mot sydvest bud om at det er stille før stormen;

Enn stille? Helt stille er det dog ikke. Det blåser ganske friskt, og værforholdene samt det faktum at mørket snart vil falle på, gjør at damene «avblåser»(!) planen om å gå inn til Klemsbu, nødbua som ligger inne i nasjonalparken, 1600 m.o.h. Men et stykke i retning Klemsbu går de i alle fall før de snur.

Selv om været er så som så og det etterhvert er sen ettermiddag, er det et ganske yrende liv i området rundt Finse stasjon. Blant annet er et stort følge med skigåere (bildet viser ikke alle) på vei over Finsevann i retning vestover.

Lørdagen opprinner med mer vind og dårligere sikt enn dagen før. Men været er ikke verre enn at damene legger ut på ny skitur, denne gang sydover, inn i Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde.

Nå blåser det såpass at det virkelig merkes der man går. Det er ikke mange kuldegradene denne lørdag formiddagen, men med sterk vind midt imot er den effektive temperaturen langt lavere enn antall grader tilsier. Det er med hensikt at damene har valgt å gå i den retningen som gir motvind på vei ut. Hvis det skulle blåse opp ytterligere, bør man i alle fall være sikker på å slippe motvind når man setter (eller i verste fall tvinges til å sette) kursen «hjemover».

Det blir med et par timers tur denne formiddagen. Det er fascinerende å oppleve vinterfjellet under slike forhold, men samtidig er det greit å begrense turlengden – og heller gå flere kortere turer i løpet av dagen, slik noen av damene benyttet anledningen til.

Om været er fascinerende denne dagen, skal det gi opphav til enda mer fascinasjon dagen etter. I løpet av natten blåser det ytterligere opp, og søndag formiddag er preget av svært kraftig vind og dårlig sikt. Utferdstrangen til disse damene er uansett stor, og et par av dem tar seg en liten skitur også denne dagen. Fotografen derimot, legger sin lille utflukt til stasjonsområdet og de nære omgivelser – uten ski på bena denne gangen.

Å innlede vårmåneden mars under slike forhold – det har absolutt sin sjarm. Det er godt å kjenne naturkreftene på kroppen iblant, i alle fall når det skjer i trygge omgivelser – i dette tilfellet et steinkast eller to fra et godt og varmt hotell!

De siste timene før hjemreisen blir tilbragt på hotellet, med kaffe og Finseboller, bøker og strikketøy – og «snakketøy». Og selve hjemreisen – den foregår selvfølgelig med tog. Er man på Finse har man forsåvidt ikke noe valg, men hva gjør vel det. Det beste er da godt nok?

NB! Det er ikke dette toget damene tar; da ville de ha havnet i Bergen (noe som er upraktisk når man bor på Østlandet). Dette er kun et «illustrasjonsfoto» tatt fra hotellvinduet lørdag ettermiddag 🙂

Og det må sies til slutt: Damene er strålende fornøyd med oppholdet, været til tross. I den norske fjellheimen må man ta været som det er og tilpasse seg forholdene som best det lar seg gjøre. Uansett er målet nådd denne gangen også; enda en nasjonalpark er besøkt av fire turglade damer!