En bit av livet

Hvis det er noen uker i året jeg pleier å legge alle bekymringer til side og bare nyte tilværelsen, er det i sommerferien. I år er det ikke helt på den måten. Hendelser i livet på forsommeren danner et mørkt bakteppe for denne sommerens ferieuker. Likevel finnes det gode øyeblikk – både de som kommer til meg og de jeg skaper selv. Til sistnevnte kategori hører noe så enkelt som å gå på «fotosafari» blant rosene som prydet hageanlegget på hotellet jeg bodde på tidligere i juli – Alonissos Beach på Alonissos, Hellas.

Nedenfor følger et slags dikt – ledsaget av et par bilder fra «rosesafarien».

IMG_2730

HVA GJØR DU?

*

hva gjør du

den dagen alt rakner?

hva gjør du

når tilværelsens ankerkjetting

ryker med et smell

og du plutselig flyter fritt?

*

du fortviler

det gjør du

du kjenner sjelen verke

som et åpent sår

du lurer på

hvorfor du ikke gråter

helt til tårene en dag er der

og ikke lar seg stoppe

*

du er lamslått

men likevel på leting

du vet at du må finne

en vei

ut av mørket

så hva gjør du?

*

jeg skriver, sier du

tekster der hver setning

er født i smerte

en fortvilelsens dystre poesi

*

jeg er ute, sier du

gir meg hen til naturens terapi

en magisk balsam av skjønnhet

lys, lukter og lyder

*

jeg løper, sier du

glir inn i den gode rusen

med tungsinnet forvart

i etterlengtet dvale

*

jeg snakker, sier du

deler traumet med mange

som hver tar med seg

en bit av det når de går

***

IMG_2676

Sommerkveldsmagi

Søndag kveld. Skogen kaller. På formiddagen kalte den til løpetur, nå kaller den til «topptur». Turstart fra Krokhol lengst vest i Østmarka klokka halv åtte. Først forserer jeg golfbanen, deretter bærer det inn på blåmerket sti. Etter et kvarters tid treffer jeg på to menn med fiskeutstyr på vei ut av skogen. Ellers er det stille, med unntak av litt spredt fuglesang. De neste to timene – til jeg igjen er tilbake på Krokhol – skal jeg ikke se et menneske. Her er bare jeg. Det er greit nok det, akkurat nå.

IMG_2456

Ved Paddetjern er det som det pleier å være – idyllisk og stille;

IMG_2465

IMG_2459

Jeg legger tjernet bak meg;

IMG_2468

… passerer Bjørneskallen;

IMG_2471

… før jeg omsider når Tømmeråsen, Ski kommunes høyeste punkt, 313 m.o.h.

IMG_2491

IMG_2478

Mot nord skimter jeg såvidt Oslofjorden som et glinsende bånd bakom skogene. Det er et snev av magi over himmelen denne kvelden;

IMG_2483

Et annet veivalg ned; først sti, deretter Krokholveien.

IMG_2505

Klokka har passert ni når sola finner det for godt å stikke seg ordentlig fram og gi bjørkene det irrgrønne skjæret som bare kveldslyset kan skape;

IMG_2523

Litt kveldsmagi før en ny uke skal ta til. Det gjør godt, det.

Neste dag ser en ny nynorsknovelle (#nynov) dagens lys på Twitter;

***

Faret ho fylgjer er nytt for ho.

I skogen er det dunkelt, men på toppen av åsen ventar ljoset.

Ein himmeljeger kjem alltid opp.

***

IMG_2455   IMG_2497

Naturlige relasjoner

Det finnes undersøkelser som viser at friluftsliv og nærkontakt med natur er bra for psykisk helse, og selv har jeg hatt en intuitiv oppfatning av at slik må det være. Men hvor bra det er, oppdager man kanskje ikke før psyken «får seg en knekk» – slik den for eksempel kan få når man opplever personlige kriser eller tøffe tak i livet. I slike situasjoner tenker i alle fall jeg at det er to grunnleggende behov det er viktig å ivareta; behovet for fysisk aktivitet og behovet for å være ute i naturen. De to tingene lar seg jo også lett kombinere. Det å tvinge seg selv, om nødvendig, til innsats for å imøtekomme disse behovene, er ren selvhjelp – eller egenterapi, om man vil. For det hjelper – om ikke annet der og da. Små øyeblikk av glede som fortrenger vonde følelser, kaotiske tanker som faller litt mer på plass, en smule framtidshåp som vekkes til live.

IMG_2273

For meg var 2. pinsedag i år en dag preget av «tøffe tak», en dag da lykken i utgangspunktet lå godt begravet under flere lag med sorg, smerte og savn. Derfor var det denne dagen viktig å komme seg ut – slik det også var dagen før og dagen før der igjen. Samtidig er det på en slik dag ikke så farlig om en går seg litt bort og ikke havner der man egentlig hadde tenkt å havne, men i stedet slår inn på de stiene som dukker opp, uten helt å vite hvor de fører hen. Nettopp slik ble min 2. pinsedag formiddag på Svartskog i Oppegård. Formålet med turen – å suge til seg det skogen, kulturlandskapet og kysten har å by på, med dertil hørende terapeutisk effekt – ble uansett oppfyllt.

Jeg startet fra Svartskog kirke med den enestående staselige eika;

IMG_2256

Videre fulgte jeg Sjødalveien, gjennom gården Søndre Oppegård:

IMG_2260

… hvor intens grisekos sto på programmet (det ligger altså en gris under trynene til de fire andre):

IMG_2262

Kulturlandskap i Svartskog landskapsvernområde;

IMG_2269

En bygning som har sett bedre dager;

IMG_2275

Har man ikke senket skuldrene før, så hjelper omgivelser som dette;

IMG_2287

Skogsvarde – og mitt lunsj-sted for dagen;

IMG_2303

Utsikt til sjø – og endring i været;

IMG_2317

Et glimt av båtliv;

IMG_2338

Vanlig åkervikke (tror jeg);

IMG_2331

Firblad, tenkte jeg – men ble litt forvirret over å telle fem blad i stedet for fire. Men så leser jeg i planteleksikon at firblad med fem blad er temmelig vanlig, så da så;

IMG_2343

Fiolblå skogbunn;

IMG_2344

Kjuke på kjuke;

IMG_2366

Tilbake i kulturlandskapet;

IMG_2373

Kattevask;

IMG_2388

Jeg kan ikke huske å ha sett vakrere prydtrær enn disse (det var to av dem) på Søndre Oppegård;

IMG_2392

Poppel, Søndre Oppegård;

IMG_2389

Sluttord: Om andre relasjoner brister, vil relasjonen til naturen alltid være der.

Skogsterapi

eg søkjer til skogen

må ut dit

kor trea syg einsemda til seg

kor teppet av kvitveis

legg att ein flik av ljos i sjela

IMG_2068

Teksten ovenfor er en av mange #nynov – det vil si nynorske Twitter-noveller – fra min hånd den siste tiden. Den lille teksten skal også få stå som dette blogginnleggets innhold – ledsaget av bilder fra gårsdagens morgentur i Østmarka – fra Bysetermosen til Vangen og Mosjøen – en vei inn og en annen vei tilbake.

IMG_2071

IMG_2089

IMG_2098

IMG_2123

IMG_2143

IMG_2152

IMG_2160

IMG_2128

IMG_2164

IMG_2183

IMG_2188

IMG_2199

IMG_2217

IMG_2221

Fotoglede – uansett!

Egentlig er det fugler jeg har lyst til å fotografere, denne søndags morgenen når jeg tar alle hvitveisbildene (forrige innlegg). Jeg starter allerede før jeg har kommet ordentlig inn i skogen – med å ta bilde av en skjære;

IMG_1678

Skjærer er egentlig fotogene nok, de – men jeg har likevel et håp om å få tatt bilde av flere fugler i løpet av turen. Fuglesang mangler det da heller ikke på, denne aprilmorgenen. Men så er det slik at det ikke alltid er så lett å fotografere fugler, i alle fall ikke i skogen. De sitter gjerne høyt – i en eller annen tretopp, og selv gjennom en 250 mm telezoom fremstår de som ganske små. Og hvis man er så heldig å komme rimelig nær dem, flyr de gjerne sin veg akkurat i det man skal trykke på utløserknappen. Akkurat denne morgenen har jeg ikke det store hellet med meg; det blir en heller mager fotofangst, hva fugler angår. Men en sangglad rødstrupe får jeg da foreviget;

IMG_1680

Det samme gjelder en måltrost. Den sitter for sikkerhets skyld i kanten av stien, så nær at jeg kunne ha fått et bra bilde – hvis jeg hadde oppdaget den før den oppdager meg. Men jeg ser den selvfølgelig ikke før den flyr opp, bare en halvmeter foran meg, for så å sette seg på en stubbe litt lenger unna stien. Hvorfor, kjære måltrost, måtte du la den kvisten komme mellom deg og meg? Ikke får jeg deg ordentlig i fokus, heller;

IMG_1686

Da er det andre ting som er lettere å fotografere. Som dyrespor – i form av elgmøkk for eksempel;

IMG_1700

For elgen – den får man jo ikke på nært hold når man er ute med kamera. Ikke jeg i alle fall. Jeg har hatt elgen(e) i Hebekkskogen på kloss hold enkelte ganger – både ku med kalver og enslige nysgjerrige årskalver – men aldri når jeg går med kamera. Men man kan jo aldri slutte å håpe. For det ville absolutt være mer stas å komme hjem med bilder av elgen selv, enn av kun dens «etterlatenskaper».

Jeg går lenger inn i skogen, bort fra de store stiene og inn på de mindre, som går på kryss og tvers overalt i dette mye brukte nærfriluftsområdet;

IMG_1702

Her inne kommer jeg over noen kjuker som bare er så utrolig vakre;

IMG_1707

Hvis man er ute etter å fotografere noe som garantert «sitter stille» – i motsetning til fugler – da er kjuker tingen! En blomst kan vaie i vinden; en kjuke gjør ikke det en gang. Virkelig et takknemmelig foto-objekt.

Jeg liker å tro at jeg har vært «overalt» i Hebekkskogen, men nei. Plutselig står jeg i et bløtt, sumpaktig område hvor jeg er rimelig sikker på at jeg aldri har vært før;

IMG_1713

Herfra er det ikke langt å gå til Hebekkmåsan – og der har jeg i alle fall vært før. Overraskelsen jeg får der, er at det fortsatt ligger igjen litt is i kanten av myra. En aller siste rest av vinter;

IMG_1732

Jeg er på hjemvei nå. Det har vært en særdeles stille tur så langt, i den forstand at jeg ikke har møtt på folk i det hele tatt. Sånn er det vel, når man kommer seg ut tidlig og i tillegg går utenom de mest brukte stiene. Men plutselig skvetter jeg til av noen lyder like ved. Er det folk her likevel? Nei, det er nok ikke folk. Tvert imot er det to ekorn som lager lydene, der de i rasende fart kommer etter hverandre nedover en trestamme. Når de er nesten nede ved bakken, tar de et «ekorn-svev» over til et annet tre, og vips! – så forsvinner de videre innover i skogen. Intet bilde av disse heller; det der skjedde rett og slett for fort.

Jeg føler litt på manglende «foto-lykke» der jeg vandrer videre. Helt til jeg møter denne her;

IMG_1739

Enda et ekorn! Rolig sitter det også – lenge til og med. Jeg tar sikkert femti bilder av dette ekornet – men dessverre er det ingen som blir særlig gode. Det er motlys, ekornet sitter halvveis skjult bak greinene på furua – og jeg innehar ikke den fotokunnskapen som kanskje kunne vært til hjelp for å få bedre bilder. Men det aller viktigste er uansett opplevelsen der og da – så får bildene bli som de blir.

På vei ut av skogen kommer jeg på at jeg her, nær bebyggelsen på Hebekk, så tysbast i blomst på denne tiden i fjor. Jeg stopper og lar blikke sveipe over arealet der jeg den gang så to-tre tysbast-planter – og jammen, der er det en i år også. Jeg får bare øye på denne ene, men den er til gjengjeld i full blomstring;

IMG_1811

Vakkert!

Et visst foto-utbytte av turen ble det jo likevel, selv om jeg ikke kan skryte på meg noen spektakulære fuglebilder. Bare det å rusle rundt i skogen en tidlig søndagsmorgen og «leke seg» med kameraet, er en stor tilfredsstillelse – enten resultatet blir sånn eller slik. Og alt kan egentlig fotograferes; grensene er det bare fantasien som setter;

IMG_1834

IMG_1861

Hvis du lurer på hva det siste motivet er – så er det faktisk en fugl 🙂

Hvitveistid

Det er ikke hver søndag morgen jeg kommer meg ut på tur noen minutter over åtte, faktisk skjer det ganske sjelden. Når det er sagt; en tidlig morgentur i skogen en aprilsøndag er absolutt å anbefale. Fuglesang, løvtreknoppsprett (fint ord), en liten dyreopplevelse kanskje… Og så hvitveisen da. Fugler og dyr og løvtreknopper får finne seg i å vente til neste innlegg. Her kommer hvitveisen!

På vei inn i Hebekkskogen. Hvitveisen er fortsatt i «hvilemodus» så tidlig om morgenen;

IMG_1687

IMG_1696

Den neste halvannen timen tilbringes i en mer hvitveisfattig del av skogen. Dermed er klokka rundt ti før jeg igjen er i randsonen der hvitveisen mange steder dominerer markdekket helt. Noen blomster er fortsatt på knoppstadiet;

IMG_1826

Mens andre har sprunget ut og åpnet blomstene for å «slikke sol» – om enn sola ikke har brutt helt igjennom skylaget denne søndagsmorgenen;

IMG_1836

IMG_1844

IMG_1853

IMG_1859

Hvitveistid. Fotoglede. Vanskeligere er det ikke.

Ett med fjellet

Påskeaftens morgen: Dagen opprinner med lett skydekke, men skyene er tidlig på vikende front og værmeldingen for dagen er god. Mannen min og jeg nyter seterlivet i Aumdalen på Tynset. Denne dagen er vi begge invitert med på en større fellestur til toppen av Tronfjell – dette mektige fjellet i Alvdal kommune, mot grensen til Tynset, med toppunktet ruvende 1665 moh.

IMG_1577

Turen opp på Tron fra Tynsetsiden innebærer en snau time på ski inn til foten av fjellet, deretter halvannen time gange og klatring (uten ski) før toppen nås. Jeg velger imidlertid å stå over Tronturen denne lørdagen. Etter flere måneder med «løperkne», som endelig er i bedring, tar jeg ikke sjansen på en såpass krevende tur. Opp skulle jeg nok kommet, men turen ned igjen i bratt steinur er jeg ikke særlig lysten på. En vanlig skitur i litt «snillere» terreng, det har jeg derimot ingen problemer med. Dermed blir det Grønfjell på meg i stedet. Flere timer tilbringer jeg der oppe denne dagen. Jeg bruker fjellskiene, så jeg ikke er avhengig av å følge løyper, men kan gå akkurat hvor jeg vil. Skiforholdene er strålende; under et lag med nysnø er det skare som bærer godt overalt. Og haren har satt sine spor;

IMG_1583

IMG_1597

Tronfjell kan også nytes på avstand;

IMG_1603

IMG_1604

Jeg går opp på Finstadhøa og videre til ei fiskebu der jeg legger inn en rast i sydveggen.

IMG_1608

IMG_1615

IMG_1616

Når jeg igjen reiser meg og retter blikket nordover, ser jeg rett mot Lauvåskletten. Der og da er det det som blir neste mål. Det er en tur i sakte tempo, dette. En slik tur der jeg glir jevnt og rolig av sted, først hit og så dit, uten mål og mening – og nettopp i det ligger det en mening. Jeg glir inn i et eget modus, inn i «flytsonen» – der jeg bare er. Her og nå – det er alt som gjelder. Slik går nå denne dagen.

IMG_1625

Lauvåskletten med utsikt over Tynset-bygda;

IMG_1646

Elgspiggen sett fra Lauvåskletten;

IMG_1652

Mannen min fikk en uforglemmelig tur opp på Tron denne dagen. Jeg fikk min tur – uforglemmelig den også.

Kontraster i mars

Jeg legger ut på sykkeltur en lørdag formiddag. Ennå er det over en uke igjen av måneden mars, men dette er allerede min fjerde sykkeltur denne våren. For det er vår, er det ikke? Riktignok er det akkurat denne lørdagen en kald trekk fra nord, som nekter å slippe til mer enn et par plussgrader. Men likevel, det er da vår.

Gjersjøen er i alle fall isfri, med unntak av et parti lengst i nord og et tilsvarende parti lengst i sør;

IMG_6163

Ved Hvervenbukta er vårstemningen til å ta og føle på; sol, blå himmel, flokker med ender på vannet, mennesker som nyter finværet;

IMG_6170

IMG_6174

Med unntak av noen få skyggefulle steder inne i skogen, er stier og gangveier frie for is;

IMG_6177

Men mars er lunefull. Allerede natt til søndag laver snøen ned, og den påfølgende uka skal vinter bli til vår – og vår bli til vinter enda en gang. Den siste lørdagen i mars, en uke etter sykkelturen til Hvervenbukta, går jeg en tur i Hebekkskogen og Nøstvedtmarka. En ganske så vinterlig skogstur, må jeg si;

IMG_1431

Snøfallet for et par dager siden bød på flere titalls centimeter med snø. Når ligger den der, ganske så kram og tung å gå i – i alle fall der det ikke har gått så mange før meg.

IMG_1439

Men jeg klager ikke, snarere tvert imot. Jo tyngre snøen er, jo mer fortoner turen seg som «trening», selv om jeg bare går. Og det passer riktig så bra, for en som for tiden er litt sulteforet på nettopp trening. Så jeg nyter både snøen og anledningen til å bli litt tungpustet i motbakkene. Dessuten viser værgudene seg også i dag fra sin beste side – helt til jeg nærmer meg slutten av turen. Da registrerer jeg at det er i ferd med å skye over i vest;

IMG_1465

Jeg vet det ikke da, men været jeg har i vente noen timer senere, er regn. Ikke før er kveldens, og årets, Earth Hour over, så øser det ned.

Mars 2015 – du har i alle fall bydd på variasjon, i rikt monn. Det skal du ha!

Det hviteste hvite

Tidligere i vinter har jeg savnet deg. Ønsket meg mer av deg. Noen ganger har du kommet, for så å forsvinne igjen. Men nå, når jeg har vennet meg til tanken på at det er vår her sør – da kommer du. Du ga et forvarsel, det skal du ha; gårsdagens nordlige bris bar «den kalde årstid» i seg. Likevel; at du skulle komme sakte dalende i løpet av natten og holde stand hele dagen, det hadde jeg ikke ventet. Men vær velkommen! Det er tross alt bare mars.

IMG_1360

IMG_1361

IMG_1362

IMG_1368

IMG_1374